Søk
Close this search box.
Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
KritikkVi skal elske naturen

Vi skal elske naturen

Nobels Fredssenter spiller på alle sanselige strenger for å få oss til å elske naturen. 

Det begynner med en trestubbe. Jeg er i foajeen på Nobels Fredssenter i Oslo for å se utstillingen Klimalab. I det jeg setter foten innenfor selve utstillingen ser jeg en stor trestokk. Den er delt i to og jeg kan studere treets detaljrike innside. Jeg kan ta på den også. Et par steg videre får jeg øye på høye trær som strekker seg fra gulvet og opp til taket. Jeg hører fuglelyder også, og andre lyder fra skogen. Klimalab en sanselig utstilling, og de vanlige Forbudt-skiltene er byttet ut med oppfordringer. Jeg aner en annerledes utstillingsopplevelse, der alle sanser stimuleres umiddelbart – lyset, luktene, lydene og følelsen av trærne. Og se der, oppe blant trærne henger en blinkende discokule. Det er fest i skogen.

LEKNE TRÆR: Trærne spiller en viktig rolle i Klimalab, både som kunstinstallasjoner, scenografi og tematisk inngang klimaspørsmål. Foto: Elise Matilde Lund
LEKNE TRÆR: Trærne spiller en viktig rolle i Klimalab, både som kunstinstallasjoner, scenografi og tematisk inngang klimaspørsmål. Foto: Elise Matilde Lund

At klimakrisen handler om uleselige forskningsrapporter og kronikker fulle av forbud mot alle livets gleder får vi tidlig tilbakevist i Klimalab. Klima handler i bunn og grunn om natur – og vi skal elske naturen.

NATUR I BUR

Hvordan vise frem naturfenomener og økosystemer inne i museumsrommet har naturhistoriske museer, vitensentre og gallerirom beskjeftiget seg med i flere århundrer. Selv om utstoppede dyr, døde planter og montre med geologisk materiale kan virke stilisert, har ambisjonen med særlig zoologiske utstillinger vært nettopp det å vekke «natursinnet» hos publikum. At vi mennesker tar best vare på det vi elsker har museumskuratorene utnyttet lenge. Helt siden de svenske biolog-taksidermistene Gustaf Kolthoff og Olof Gylling rekonstruerte dyrenes miljøer i nøkterne habitat-dioramaer, og amerikaneren Carl Akely bygde det storslåtte Hall of African Mammals i New Yorks Museum og Natural History på starten av 1900-tallet. Nobels Fredssenter viderefører den lange tradisjonen. Natur i bur og montre kan ikke bare forstås og beundres, den kan fylle oss med emosjoner.

ORGANISK KUNST

Utstillingsrommet er lekent og fargerikt. I kontrast til ruglete og naturfargede trær og planter finnes lysinstallasjoner med gule, blå og lilla lys. Lyssettingen er både til dekorasjon, kunst og nyttig. For eksempel i den lysbaserte kunstinstallasjoner av Kyrre Heldal Karlsen strømmes videoer direkte fra steder rundt om i hele verden som er direkte preget av klimaendringer. Videre inn i utstillingen skaper lyset fargespill og stemningseffekter, mens det på andre steder rett og slett er vekstlys som skal få utstillingens spiselige planter til å overleve inne i museumsmørket.

Kunsten er tilstede gjennom hele utstillingen. Det stedsspesifikke verket Reiret/ Løvhyttefugle, laget av Jan Hakon Erichsen og Robert Johansson, er satt sammen av lange, sammenvevde greiner og kvister fra Osloområdet. Verket lager en kontrastvegg på den ene siden, og et intimt rom dersom du går inn på innsiden. Det hele inspirert av nettopp fuglearten løvhyttefuglen. På andre siden av utstillingslokalet er det fargespreke veggmaleriet av Renate Thor. Det flotte «landskapet» på veggen er midt mellom det abstrakte og figurative, og de overveldende mønstrene minner oss på vår rolle i det store puslespillet som vi er en del av. Kunsten tar god plass i Klimalab, men den har selvfølgelig ikke bare en scenografisk og estetisk rolle i utstillingen. Kunsten har en reell funksjon og virkning i historiefortellingen. En fortelling med mange harde fakta.

MER ENN FORBRUKERE

Fortellingen til Klimalab er det vel etablerte narrativet om at den menneskeskapte klimakrisen er et altoppslukende problem. I dette narrativet blir vår rolle ofte redusert til forbrukere. Vår forbrukermakt er godt tematisert i utstillingen gjennom en stor vegg fylt opp av postkort. Instruksene over klimatiltak er klare – tar du utfordringen og blir du en ekte klimaboss?

SPISELIG: I Klimalab på Nobels fredssenter kan du smake utstillingen. Spirer og urter vokser i det hjemmesnekrede veksthuset av resirkulerte vinduer. Foto: Elise Matilde Lund
SPISELIG: I Klimalab på Nobels fredssenter kan du smake utstillingen. Spirer og urter vokser i det hjemmesnekrede veksthuset av resirkulerte vinduer. Foto: Elise Matilde Lund

Ingen er for små til å endre noe. Men vi er mer enn forbrukere. Og det har heldigvis også fått en plass i denne utstillingen. Vi mennesker er nysgjerrige og sanselige vesener med empati, som både setter pris og verdsetter naturvitenskapelig informasjon og kunstopplevelser. Utstillingen vet dette, og den er derfor behagelig og ubehagelig på samme tid. For mellom de høye trærne og de beroligende fuglelydene gjemmer deg seg noen skremmende fakta.

VERDENS STØRSTE PROBLEM

På signalblå oljefat midt i utstillingen blir vi møtt av verdens største problem, klimakrisen, på en mer direkte måte enn i kunstverkene. «Må noe av vår olje bli liggende urørt hvis klimamålene skal nås?» står det på den ene plansjen. Global oppvarming, det er det vi snakker om. Jorda varmes opp. Jeg har hørt det uendelig mange ganger før, men situasjonen her på Klimalab oppleves likevel som ny. Grunnen er at jeg vanligvis opplever natur enten ved å være i naturen, eller ved å få informasjon – på et foredrag, gjennom media eller i en bok. Her i utstillingen derimot, får jeg begge deler samtidig. Og det fungerer. Den vekker mitt «natursinne».

FOSSILT: Må noe av olja bli liggende dersom vi skal nå klimamålene? Midt i Klimalab står et laboratorium der besøkende kan undersøke hvordan fossil energi og klima henger sammen. Foto: Elise Matilde Lund
FOSSILT: Må noe av olja bli liggende dersom vi skal nå klimamålene? Midt i Klimalab står et laboratorium der besøkende kan undersøke hvordan fossil energi og klima henger sammen. Foto: Elise Matilde Lund

Utstillingen treffer når den blander faktisk natur og harde fakta, og ikke minst ved å sette forskningen i sentrum, bokstavelig talt. Midt i rommet er nemlig et laboratorium med forstørrelsesglass, grønne terrarier og dyreskjeletter.

UNDER ARBEID

Referansen til laboratoriet i utstillingens tittel indikerer nettopp at dette er under arbeid. Laboratoriet er tross alt et sted der eksperimenter foregår over tid, og det kommer sjeldent raske eller definitive svar ut av et laboratorium. Det kommer små byggesteiner i det store og svært dynamiske bildet vi kaller forskning. Der vi stein for stein bygger kunnskapens mur stadig mer solid. Slik fungerer utstillingen også. Klimalab er åpnet, står det på hjemmesiden, men den er ikke ferdig. Hvordan påvirker det utstillingsopplevelsen?

KLIMABOSS: Hvert postkort gir deg nye utfordringer. Kutt kjøtt, kjør kollektivt, kjøp brukt og protestér! Foto: Elise Matilde Lund
KLIMABOSS: Hvert postkort gir deg nye utfordringer. Kutt kjøtt, kjør kollektivt, kjøp brukt og protestér! Foto: Elise Matilde Lund

Kuratorene lykkes i oppgaven med å oversette informasjon til romlig opplevelse. Her tas alle sansene i bruk. Faren med utstillinger under utvikling er imidlertid at løsninger ikke presenteres. Når utstillingen først skal spille på laboratoriekonseptet, så kunne det med fordel i større grad sett på løsninger og ideer til løsninger. Kuratorene kunne lent seg på forslag og arbeid fra forskningens verden, ikke minst teknologi.

TEKNOLOGI OG ØKOLOGI

For blant fargerike omgivelser, levende scenografi, spennende kunstverk og informative utstillingstekster, ser jeg meg rundt etter innovasjon og teknologiske løsninger. Utstillingen er preget av resirkulerte pallekarmer med grønnkål, og anbefalinger om redusert fly- og kjøttforbruk og andre forbrukerrelaterte løsninger på klimautfordringer. Hvor er teknologien som skal bringe oss nærmere en bærekraftig fremtid? Hvordan kan det digitale og det organiske flettes sammen i en utstilling om klima?

Jeg har hatt en innholdsrik, fargerik og sanselig utstillingsopplevelse, så jeg tar med meg resten av spørsmålene mine hjem, sammen med postkortene som skal utfordre meg til å bli en Klimaboss. For nå er det vel opp til meg, da, å opprettholde kjærlighetsrelasjonen mellom meg selv og naturen?

 


ANMELDT// KLIMALAB

STED: Nobels fredssenter, Oslo

TID: 5. april-24. november 2019

HVEM: Utstillingssjef: Liv Astrid Sverdrup, kurator: Erik Kaspartu, medkurator: Kine Lillestrøm

Kunstnere: Trond Solberg, Jan Hakon Erichsen, Robert Johansson, Renate Thor, Kyrre Heldal Karlsen


Elise Matilde LundANMELDT AV //ELISE MATILDE LUND

Museolog og kommunikasjonsrådgiver på Vitenparken Campus Ås

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser