Ei drikkeskål i keramikk fra Røros. Samiske sølvsmykker. Kobberkjeler til kaffekoking. En dreid kjevle i tre. Dette er eksempler på norsk tradisjonshåndverk som selges i butikken hos Rørosmuseet håndverksinstitutt – side om side med importerte masseproduserte ting fra andre land i Europa og Asia.
– Vi vil gjerne selge mer tradisjonshåndverk i butikken vår, sier Ingeborg Anna Ødegaard ved Rørosmuseet, Museene i Sør-Trøndelag (MIST).
Hun er salg- og serviceleder i museumsbutikken og med på pilotprosjektet «Tradisjonshåndverk i museumsbutikker» i regi av Norsk håndverksinstitutt.
– Jeg ønsker å utvikle butikken og gjøre plass til mer norsk tradisjonshåndverk.
– Det er viktig at tradisjonshåndverket ikke dør ut. Dette håndverket er en viktig del av historien som vi i museet skal formidle.
Produkter som en håndverker bruker lang tid på å lage, er som regel dyrere enn de masseproduserte.
– Museumsbutikkene har ikke samme krav til økonomisk overskudd som andre butikker. Det gir oss et større rom til å gå foran med et godt eksempel og selge mer tradisjonshåndverk.
– Vanskelig å finne produsentene
Ødegaard jobber med produktutvikling. En sentral del av jobben går ut på å finne fram til tradisjonshåndverkere og norske produsenter å samarbeide med.
– Men det er ikke så lett å finne dem.
Som innkjøper er en av de vanlige metodene å reise på messer for å finne produsenter og leverandører. I mars 2022 arrangeres Šoop Šoop – Sámi Design Days – for første gang. Dette er en arena og møteplass for samiske designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere fra hele landet. Røros er et samisk område. Det er derfor ekstra viktig for oss at også samisk tradisjonshåndverk fremmes, sier hun.
Rørosmuseet har besøk av 70.000 personer i løpet av et år, og butikken går godt, forteller Ødegaard.
Blant det som selger best er smijernskroker, særlig populært blant hyttefolk, og bakeutstyr og andre treting laget av Killi på Otta i Gudbrandsdalen.
Smijernkrokene importerer hun fra Sverige. Hun ønsker å komme i kontakt med en norsk smed som kan lage slike produkter.
Framsnakking
– Jeg snakker alltid varmt om tradisjonshåndverkerne våre. Jeg ønsker at enda flere skal levere ting som vi kan selge, sier One Enerud. Hun er ansvarlig for både formidling og museumsbutikken i Valdresmusea på Fagernes, og medlem i prosjektgruppa til «Tradisjonshåndverk i museumsbutikker».
Keramikk fra tre lokale keramikere. Håndsmidde økser og andre smidde ting som er laget av smeder – far og sønn. Smykker og bunadsølv. Neverkuler. Filleryer. Det er noen eksempler på tingene hun selger for håndverkere fra Valdres.
– Jeg har en bærekrafttanke på alt jeg tar inn av produkter. Hvis ikke leverandøren kan fortelle hvor tingene er produsert og hvordan de er laget, vil jeg ikke ha dem i butikken!
Pris og økonomi er selvsagt viktig, både for museumsbutikken og for håndverkerne.
– Vi er forpliktet til å tilby håndverkerne gode vilkår. Vi er jo deres kollegaer. Det er ikke museet som skal tjene på salget, men det er håndverkerne. Det er en av mine kjepphester, sier hun.
– Ta en kopp kaffe med dem som har laget ting de vil selge. Mens du drikker kaffe, blir du kjent med både tradisjonshåndverkeren og produktene hen leverer. Du og håndverkeren blir enige om hvilke produkter som kan fungere i museumsbutikken og hva dere har tro på. Selg produkter som har en historie du kan fortelle til kundene
One understreker samtidig at museumsbutikken ikke kan drive med underskudd. Men butikken kan være mer enn inntjening:
– God formidlingsarena
– Sats på museumsbutikken som formidlingsarena! Det er mitt klare råd til ledelsen ved museene i Norge.
– Vi må løfte blikket og bevege oss videre fra tanken om kun å tjene penger.
– I butikken møter vi menneskene. Her kan vi ha de gode samtalene med kundene. Her kan vi formidle lokalhistorien og tradisjonene fra Valdres gjennom tingene vi selger fra tradisjonshåndverkere fra området vårt. Når vi har gode produkter, er det lett å snakke varmt om disse.
Hun demonstrerer selv håndverk mens hun jobber i butikken.
– Jeg har en håndteine som jeg bruker til å spinne når jeg møter kunder. Dette er en super inngangsport til samtale om tekstilproduksjon. Når folk har sett hvordan jeg spinner og hørt meg fortelle, blir det lettere for dem å kjøpe tekstilting fra tradisjonshåndverkere i museumsbutikken.
Håndverkerne og butikken
Om noen måneder åpner Norsk Maritimt Museum, Norsk Folkemuseum ny utstilling om tradisjonsbåten. Både små ting som øsekaret og keramikk kan kobles til denne utstillingen. Det kan bli starten på en stor satsing på tradisjonshåndverk i dette museet.
– Vi i Norsk Maritimt Museum i Oslo kommer til å satse mye mer på tradisjonshåndverk i tilknytning til utstillinger vi skal ha i museet i fremtiden. Det sier Heidi Thöni Sletten som er formidlingsansvarlig der. Hun er også med i prosjektgruppa til pilotprosjektet for mer tradisjonshåndverk i museumsbutikkene.
Norsk Maritimt Museum har ansatt en båtbygger.
– Vi har planer om å demonstrere mye mer håndverk i museet i fremtiden. Det er mye enklere å selge en gjenstand etter at publikum har sett hvordan den lages. Vår nyansatte båtbygger kan for eksempel lage et øsekar mens publikum ser på. Så kan vi selge slike øsekar i butikken til de besøkende etterpå.
Sletten har mastergrad i tradisjonskunst fra Høgskolen i Telemark. Hun vever og lager små møbler i tre.
– Er vinn-vinn
Tradisjonshåndverkerne i Norge ville trenger flere steder kanaler inn til kundene. Derfor startet Norsk håndverksinstitutt på Lillehammer pilotprosjektet «Tradisjonshåndverk i museumsbutikker».
– Vi ledet et prosjekt om bransjenettverk for tradisjonshåndverkere. Der kom det fram at mange håndverkere etterlyser flere utsalgssteder. Det sier rådgiver Kjetil Storeheier Norheim i Norsk håndverksinstitutt, en del av Stiftelsen Lillehammer museum. Temaet ble senere tatt opp på seminaret «Løfte håndverket», før pilotprosjektet startet i februar i 2021.
– Museumsbutikkene kan gi tradisjonshåndverkere en ny arena for omsetning av produktene sine. For å lykkes må museumsbutikkene som regel akseptere en lavere avanse enn på andre varer. Håndverkerne må på sin side kunne selge sine varer til butikken med et lavere påslag enn de legger på i eget direktesalg.
– Hva slags effekt har dette pilotprosjektet for salg av tradisjonshåndverk i museumsbutikkene?
– Vi har sett at museene tar inn noen flere produkter fra tradisjonshåndverkerne. Vi håper på enda mer. Og på at det blir et godt samspill mellom butikkene og tradisjonshåndverkerne, både med tanke på produktutvikling, salg og distribusjon. For å få til det, er dialog og tett kontakt mellom museumsbutikkene og tradisjonshåndverkerne viktig.
– Museumsbutikkene kan utvikles som formidlingsarena av norsk tradisjonshåndverk.
– Når håndverkeren lager produkter fast til butikken, bidrar det til god grunnøkonomi i håndverkerens virksomhet. Tradisjonshåndverk i museumsbutikker er vinn–vinn, sier Norheim.
Les mer om tradisjonshåndverk i museum:
Om tverrfaglig prosjekt om museumsbonden og matkultur
Om prosjektet Ungt tradisjonshåndverk
Les om andre spennende museumsprosjekt.
Les hele nettutgaven av Museum.
Ta kontakt med Tekstallmenningen for kjøp av abonnement eller enkeltutgaver av Museum på papir.
