Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
AktueltTradisjonshåndverkene leve

Tradisjonshåndverkene leve

Garver- og smedfaget er eksempel på levende, verneverdig kulturarv som nå føres videre ved norske museer

«Ungt tradisjonshåndverk» er navnet på det treårige prosjektet som Norsk håndverksinstitutt nettopp har startet opp. De vil tilby utviklingsarenaer for unge, lovende tradisjonshåndverkere, bidra til økt rekruttering av tradisjonshåndverkere og synliggjøre håndverket for publikum, spesielt barn og unge.

– For at tradisjonshåndverkene skal leve videre, er det avgjørende å rekruttere en ny generasjon, sier Christine Sundbø. Hun er koordinator for prosjektet og i gang med å rekruttere deltakere.

Gjensidig forpliktelse og nytte

De søker personer mellom 18 og 25 år som utdanner seg innen et tradisjonelt håndverk og kan tenke seg lærlingplass i seks måneder ved et museum. I løpet av de tre årene prosjektet går, skal det ansettes 15 unge håndverkere. Deres arbeidsplass blir ved Glomdalsmuseet, Follo museum, Gudbrandsdalsmusea eller Maihaugen ved Lillehammer museum.

Utlysningen er ute, og flere gode kandidater fra ulike fag har søkt, forteller Sundbø. To av dem er allerede i gang; smed Ask Sebastian Martens som skal jobbe ved Follo Museum og garver Frode Jansson som skal jobbe ved Maihaugen.

Kontrakter skrives snart med en filigranssølvsmed, en tømrer og bunadstilvirker.

Håndverkerne forplikter seg til å være med på museenes formidlingsopplegg. Museene må stille med verktøy og oppfølging. I noen tilfeller finnes ikke kompetansen på museene fra før, da får de støtte til en ekstern veileder. For eksempel skal garver Sofie Kleppe følge opp Jansson, og hjelpe til med å få liv i det gamle garveriet på Maihaugen.

Sundbø tror ordningen er kommet for å bli.

– Jeg håper dette vil inspirere flere museer og at ordningen vil fortsette i mange år. Det er en win-win situasjon. Museene får litt ekstra ressurser. Det å ha tilgang på en dyktig håndverker som kan ting få andre kan, er gull verdt. Håndverkeren får erfaring og større nettverk.

GARVING: Sofie Kleppe og Frode Jansson, på garveriet ULU i Vågå.

Konkret svar på konvensjonen

Og, ikke minst: Kulturarven bevares. Vern av tradisjonshåndverkene er kulturminnevern i praksis. Dette prosjektet et ganske konkret svar på konvensjonen om vern av immateriell kulturarv som ble ratifisert i Norge i 2007. Museene fikk med den et et ekstra ansvar.

– Det ansvaret tar de gjennom denne ordningen. De gjør et viktig arbeid for verneverdige tradisjonsfag, påpeker Sundbø.

Mange av søkerne kommer fra Hjerleid handverksskole og Trhå (Tradisjonshåndverk, opplæringskontor og kompetansesenter i Akershus). Håndverksinstituttet samarbeider tett med disse institusjonene, samt med deltakermuseene. Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Christine Sundbø synes det er fint å være i gang.

– Nå begynner ballen å rulle litt, og vi vil erfare hva som fungerer og ikke. Om noen vil ha mer informasjon er det virkelig bare å ta kontakt!


Les mer om tradisjonshåndverk i museum:
Om tverrfaglig prosjekt om museumsbonden og matkultur
Om museumsbutikkene som formidlingsarena

Les om andre spennende museumsprosjekt.

Les hele nettutgaven av Museum.

Ta kontakt med Tekstallmenningen for kjøp av abonnement eller enkeltutgaver av Museum på papir.

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse