Koronapandemien har rammet hardt og brutalt og fått ledere over hele verden til å stenge landegrenser og beordre folk hjem og inn. Verdensøkonomien er i akutt krise. Parallelt med gradvis gjenåpning i en rekke land, jobbes det for tiden intenst med økonomisk krisehåndtering verden over.
Som i de fleste andre bransjer, er man i museene nå i første rekke opptatt av akutt skadebegrensning, redningspakker og kommende sommersesong. Men når ting nå etterhvert blir mer normalisert, er det likevel ingen grunn til å tro at alt blir som før. Jeg tror ikke det er kontroversielt å mene at kampen om de offentlige kulturkronene kan bli hardere enn på lenge. Eller at det er en situasjon som vil kunne vare i mange år framover.
I så fall er spørsmålet hvordan museene skal posisjonere seg. Både i kampen om de offentlige kulturkronene, men også i hjertene til befolkning og næringsliv, som kan bidra til museenes vitalitet og egeninntjening.
Jeg tror museene i enda større grad enn før vil måtte bevise for folk hvor viktige de er. At de faktisk er grunnleggende og sentrale samfunnsinstitusjoner, som har betydning langt utover den enslige kulturopplevelse (som også har stor egenverdi, selvfølgelig). Og det er ikke nok at Norges museumsforbund forteller dette i høringer på Stortinget. Det må vises og oppleves, folk må merke det, føle det og vite det, og dette er museene nødt til å sørge for sjøl.
Med «folk» mener jeg «mannen i gata». Hvis du spør mannen i gata hvorfor museene er viktige, så gjetter jeg at hen (for mannen i gata kan også være en kvinne) oppgir en ganske annen grunn enn de fleste leserne av Museumsnytt ville oppgitt.
Det vi trenger er at disse to begrunnelsene ligner mer på hverandre. De burde overlappe en god del, og mer enn i dag. Hvis «mannen i gata» vet og føler hvorfor og hvordan museene har en grunnleggende viktig betydning og rolle i samfunnet, tror jeg museene har en god sak når slaget om pengene skal utkjempes.
Det er nå museene burde vise seg fram. De må vise hva de er gode for og hvilken rolle de kan spille både i krisetid og blomstringstid, slik at de sikrer seg en plass i befolkningens, kulturkommentatorenes og politikernes hjerter.
