«Eventyret slutter her.» Slik åpner et langt innlegg på Popsenterets Facebook-side 18. desember 2024. Da hadde byrådet i Oslo fattet vedtak for budsjett 2025. Det de ansatte hadde kjempet mot og fryktet lenge, ble en realitet: Det var ikke midler til videre drift, og Popsenteret er nå stengt for publikum. For godt.
– Heftig krysspress
– Det har vært en sorgprosess, sier daglig leder Inger Bertelsen. Hun begynte i stillingen i 2010, et års tid før senteret åpnet. Da hadde en gjeng fra musikkfeltet allerede jobbet lenge for at det skulle kunne realiseres.
– Nå skal vi trolig bygge ned det vi har jobbet så hardt for å bygge opp. Det er tungt å ta inn over seg.
Hun tenker for tiden mye på hvordan man kan være en best mulig leder i usikre dager.
– I kommunen har vi handlingsplaner for hvordan vi skal håndtere flom, terror og virusangrep. En tilsvarende handlingsplan burde vi ha for ledere i økonomisk krise. Som leder skal du håndtere et ganske heftig krysspress, det er krevende å stå i spennet mellom politiske beslutninger, administrasjon, ledelse, media, publikum og ansatte. Det er dessuten en rekke regler og krav det er viktig å håndtere på korrekt vis.
– Er fellesskapets historie
Vi treffer henne i slutten av januar på Popsenteret på Schous plass. Bertelsen og de andre 12 som har jobbet ved senteret, er ansatt i Oslo kommune og vil etter hvert overføres til andre stillinger. Foreløpig møter de opp på Popsenteret som før.
– Hva gjør dere her nå?
– Vi er midt i en kartleggingsfase, og det vil måtte ta tid. Vi skaffer oss oversikt over det vi har av kulturhistorisk verdi. Både det som er samlet inn, og det vi selv har kuratert og utviklet disse årene. Hvilke historier har vi utviklet og fortalt? Og ikke minst – hvilke forpliktelser knytter det seg til materialet?
– Ja, hva skjer med samlingene og arkivene? Har dere noen til å ta over?
– Det er for tidlig å si. Foreløpig må vi få best mulig oversikt for å gi våre overordnete forutsetning for å ta en fornuftig avgjørelse om hva som skal skje med innhold og utstyr videre.
I skrivende stund har Facebook-kampanjen «redd Popsenteret!!» nesten 2000 underskrifter. Bertelsen forteller at det også har kommet veldig mange andre, sterke reaksjoner på nedleggelsen. Forståelig nok, syns hun:
– Denne historien vi har forvaltet og fortalt, er levende historie som jo eies av musikkutøverne og av fellesskapet. Vi har vært formidlingsarenaen og vi har kuratert og iscenesatt – men eier selvfølgelig ikke historien som sådan.
Hun sier at Popsenteret har stått i tøff vind siden starten.
– Ja, det har vært heftig og mye usikkerhet. Det krever forutsigbarhet å jobbe strategisk og langsiktig med å utvikle et kulturtilbud. Du kan ikke i november lure på om du har budsjett til å åpne en ny utstilling over jul.
– Dere ble årets museum i 2013, etter å ha vært åpne bare et drøyt år?
– Ja, det var veldig gøy. Det var viktig å få den prisen, og jeg syns det var skikkelig fortjent!
– Mange sterke øyeblikk
Samtidig understreker Bertelsen at de er takknemlige:
– Vi er glade for å ha fått muligheten til å kunne drive Popsenteret i disse 13 årene. Det har vært et viktig og nyttig bidrag til fellesskapet og særlig for barn og unge i Oslo.
– Vi har vært opptatt av å være et raust og åpent sted for alle. Det har vi oppnådd.Jeg tror de fleste har opplevd dette som et godt sted å komme til. Vi har hatt en idealistisk grunnholdning som jeg er stolt av.
Som eksempel på viktige prosjekter ved Popsenteret nevner hun formidlingstilbudet Musikk på resept fra 2024. Det handlet om hvordan musikk virker på oss og kan brukes til å styrke allmennhelse og livsmestring.
– Det er trist at vi ikke fikk videreført dette perspektivet og videreutviklet tilbudet sammen med flere samarbeidspartnere blant annet fra universitetsmiljøet. Psykisk uhelse, særlig blant unge, er pekt ut som en av flokene i samfunnet.
På flere måter har Popsenteret bidratt til en sunnere og gladere befolkning, påpeker Bertelsen.
– Vi har opplevd mange sterke øyeblikk i møte med publikum i alle aldre, og mange har gitt uttrykk for at vi har betydd mye for dem.
– Kultur bør bli lovpålagt
Alt i alt har Popsenteret fått til vanvittig mye, mener hun.
– Kanskje for mye? Mange idealister i kulturfeltet sørger for at man får stor verdi tilbake for pengene som bevilges til kultur. Kultur kan virke enkelt å avvikle – fordi konsekvensene ikke umiddelbart kan tallfestes eller legges inn i et regneark.
– I det siste har jeg tenkt mye på hvor viktig kunst og kultur er for utvikling, både for samfunnet og på individnivå – kultur har en rolle som pådriver for provokasjon, utvikling, refleksjon, justering og endring og kan bidra til å sette dette på dagsordenen. Nå står vi i fare for å degradere kunstens stemme og betydning, fordi vi skal kutte kostnader. Det er en like bærekraftig vei å gå så skummelt.
Oslo kommune skal i tiden fremover igjennom en grundig vurdering av hva som er deres lovpålagte oppgaver.
– Når man forhåpentligvis bestemmer at kultur er en lovpålagt oppgave, så vil jo det føre til at man gir det levelige vilkår. La oss krysse fingrene for det!
Dette intervjuet står på trykk i Museum nr 1 25, der krisetid er et sentralt tema. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Les også andre nyheter innen museumspolitikk og -kultur. Enkeltutgaver eller abonnement på papirutgaven kan kjøpes i Tekstallmenningens nettbutikk.
