Noen ganger er vi så heldige å gjøre oppdagelser i egne magasiner. En dag høsten 2019 var en slik dag: I forbindelse med en omfattende flytting av en gjenstandssamling i Halden fikk vi med ett øye på en liten, støvete koffert, merket «W-H Resgods Stockholm». Det ble begynnelsen på et forskningsprosjekt og en forskningsbasert utstilling som åpnet våren 2024.
Internasjonal fektemester
Kofferten kom opprinnelig til Halden fra Nordiska museet i Stockholm i 1961, fordi de mente den hadde tilknytning til Haldens historie. Den inneholdt blant annet en nydelig barneakvarell av Wilhelm Hansen, født i en av byens patrisierfamilier i 1840. Det var imidlertid fotografiene av Hansens eldste datter Johanna Sofie som særlig pirret vår nysgjerrighet. Hun tok senere navnet Janken Wiel-Hansen, var internasjonal fektemester og et kjent ansikt i det tidlige 1900-tallets Stockholm.
I 2021 ble møtet med Janken Wiel-Hansen løftet inn i forskningsprosjektet «Kjønnets verdi i et museumshierarki», initiert av Museumsnettverk for kvinnehistorie. Prosjektet fikk støtte fra Kulturdirektoratets museumsprogram (2021–2024), og det muliggjorde arkivbesøk i Stockholm og feltarbeid i miljøene Janken levde i.
En spennende person- og familiehistorie, som koblet Halden til Tyskland og et liv i offentligheten i Sverige, ble sakte, men sikkert avdekket. Jankens historie viste seg å være helt ukjent i hjembyen Halden og glemt i Stockholm.
Utfordret kjønnsnormene
Janken Wiel-Hansen (1868–1938) ble født inn i en velstående familie, men faren Wilhelm mistet helsen og kontrollen over økonomien. I 30-årene bodde Janken alene i Stockholm. Hun hadde arbeid som kontoransvarlig på et forlag, drev med sport og startet en av Sveriges første idrettsklubber for kvinner. Hun var i kontakt med kvinnebevegelsen og omgikk kvinner i det høyere borgerskapet.
Janken hadde en helt egen stil og utfordret sin tids kjønnsnormer. Vi har derfor valgt å bruke et skeivt blikk på fortellingen om henne. Slik får vi anledning til å vise frem mangfoldet i historiens mange skjebner og til å løfte frem samtaler om hvem som har rett til å fremstille minoritetshistorier og skeive fortellinger – og hvordan vi skal forholde oss til det som avviker fra normer i samfunnet.
Oppdagelsen i museets samling har dannet grunnlag for forskning, som videre har resultert i vitenskapelig publisering, en utstilling og et skoleopplegg som er under utvikling. Vi ser også på mulighetene for å lage en vandreutstilling. Alt dette fordi vi fikk et glimt av noe ukjent da vi åpnet en bortgjemt og glemt koffert, fordi vi tok et valg om å undersøke kofferten nærmere, var åpne for historiene bak innholdet – og jobbet systematisk med alle spor vi fant underveis.
FAKTA // «Janken – den fektende damen» (2021-2024)
Resultater fra prosjektet er publisert i artikkelen «Den fäktande damen En resväska och en historia om queerhet» i Norsk museumstidsskrift og i utstillingen «Janken – den fektende dame».
Les også: Forskningsrapport. 2500 hvaler gir svar og Forskningsrapport: Jordssans.
Kjenner du til et museumsforskningsprosjekt som kan egne seg i spalten Forskningsrapport? Ta kontakt med redaksjonen.
Denne saken står på trykk i Museum nr 3 24. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
