Jordlyder, flyvende røtter og en meitemarkambulanse
Vi mennesker har radikalt endret jordas økosystemer, og jordbruket har, i likhet med andre naturbaserte aktiviteter, fremskyndet den antropocene tidsalder som vi nå befinner oss i. Humanistisk forskning på miljø og klima, slik som naturvitenskapelig forskning, har potensial for å fungere proaktivt og bidra med problemløsninger. Med dette doktorgradsprosjektet bygger vi bro mellom miljøhumaniora og museologi ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo, og Vitenparken Campus Ås, et viten- og opplevelsessenter for mat, miljø og klima.
Vi spør oss selv: Hvilken rolle spiller utstillinger for å heve folk sin bevissthet omkring jord, og hvordan kan vi kuratere flersanselige utstillingsopplevelser om jord, både inne og utendørs?

Utkledd som sopphyfer
Som en del av doktorgraden reiser jeg rundt og besøker utstillinger om jord. Jeg har stått i midten av et rom fylt av fargerike jordprofiler fra hele verden i det nederlandske World Soil Museum; jeg har lyttet til over hundre opptak fra under bakken i Sveits, der jordlivet lager ubeskrivelige lyder; jeg har vært utkledd som sopphyfer i en jord-performance i et nedlagt fengsel utenfor København, klatret gjennom en grotte av flyvende røtter og utforsket en meitemarkambulanse.
Jeg har rett og slett opplevd hvor mye forskjellig jord det finnes, og hvordan ulike jordrealiteter utspiller seg, basert på hvem som skaper utstillingene – det være seg naturfaglige jordforskere, bønder, antropologer, kunstnere, designere eller arkitekter.
Utstilling som forskning
Utstillingene jeg forsker på, er altså både naturvitenskapelige og kunstneriske, og de er kuratert på svært ulike vis. De har likevel mye til felles, da de alle ønsker å skape opplevelser mellom mennesker og jord og styrke våre jordforbindelser. Disse forbindelsene kan være basert på holdninger, atferd og kompetanser – såkalte jordferdigheter, eller «soil literacy».
For å forstå jordutstillingene bedre, analyserer jeg kuratoriske grep i utstillingene og vektlegger det sanselige. Til å gjøre dette lener jeg meg på sansemuseologi, altså «sensory museology».
Som en viktig del av prosjektet tar vi utgangspunkt i utsagnet «… we consider exhibitions as knowledge-in-the-making rather than platforms for disseminating already-established insights» fra boken Exhibitions as research (Bjerregaard (red), 2020). Prosjektet utforsker altså konseptet «utstilling som forskning» og hvordan ulike aktører forsker på jord gjennom utstillingsarbeid, både naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig, humanistisk og ikke minst kunstnerisk.
Skal foreslå løsninger
Siden forskningsprosjektet er en nærings-ph.d., skal jeg basert på forskningen min foreslå løsninger for hvordan vi kan heve formidlingen av jord gjennom multisensoriske utstillinger og opplevelser på Vitenparken. Her spiller vårt eget lille jordbruk, et hageområde vi kaller VitenEnga, en viktig rolle.
Jordbruket, bruk av jord, er vitenskapen, kunsten og praksisen med å kultivere de planter og dyr som vi skal spise, en livsviktig og verdensomspennende næringskjede som siden jordbrukets begynnelse har flettet sammen natur, kultur og teknologi. Hva har vel formet våre omgivelser mer radikalt enn jordbruket?
Likevel oppleves matproduksjon, og ikke minst matjord, som et abstrakt begrep for mange. Forskning på planteproduksjon, husdyr og jord likeså. Viten- og opplevelsessentre, som Vitenparken Campus Ås, har tatt på seg oppgaven å heve allmennhetens forståelse for temaer som mat, miljø og klima. Forskningen min skal gi noen svar på hvilke grep som kan gjøres for å heve publikums opplevelse og forståelse av matjord.
Om prosjektet
«Jordsans» (2023–2026) er Vitenparkens første nærings-ph.d. I prosjektet utforsker Elise Matilde Malik ulike måter å formidle jord gjennom utstillinger på. Doktorgraden er et samarbeid med Senter for museumsstudier og med forskningsmiljøet tilknyttet miljøhumaniora ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Les også: Forskningsrapport. 2500 hvaler gir svar.
Kjenner du til et museumsforskningsprosjekt som kan egne seg i spalten Forskningsrapport? Ta kontakt med redaksjonen.
Denne saken står på trykk i Museum nr 2 24. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.