Fra skjult perle til felles skatt

Annonser

Nærheten til materialet

I snart 150 år har Studiesalen sørget for å tilgjengeliggjøre Nasjonalmuseets samling av grafikk og tegning, som stort sett befinner seg i magasin grunnet verkenes sensitivitet. I Nasjonalgalleriet var Studiesalen en høyt verdsatt, om enn noe skjult, perle hvor besøkende kom tett på denne delen av samlingen gjennom forhåndsavtalte besøk og små pop-up-utstillinger.

Tilbudene er tatt vare på og videreutviklet i det nye Nasjonalmuseet. Her er Studiesalen tilknyttet Galleri grafikk og tegning og brukes til formidlingsaktiviteter som kommenterer og komplementerer galleriets skiftende utstillinger. Gjennom et velfungerende tverrfaglig samarbeid legger vi til rette for at hvem som helst kan oppleve samlingen uforstyrret, uten glass og ramme, som skulle man vært på besøk i kunstnerens atelier.

«Det å på denne måten få studere disse tegningene i ro og mak var virkelig et fantastisk privilegium», skrev kunstkritiker Mona Pahle Bjerke etter å ha sett Erik Werenskiolds illustrasjoner til Familien på Gilje i Studiesalen høsten 2023.

Nye publikumsgrupper

I det nye Nasjonalmuseet har salen blitt et laboratorium for utprøving av formidlingsmetoder som styrker interessen for det smale. Vi er inspirert av den russiske filosofen og litteraturviteren Mikhail Bakhtins ideer om flerstemmighet, og legger til rette for publikums medvirkning i kuraterings- og formidlingsprosessene.

Sammen med Oslo kommune bidro Studiesalen våren 2023 for eksempel til etableringen av et “Møte Med Minner”- tilbud tilrettelagt for personer med demens. Grupper på åtte til ti personer fra tre aktivitetssentre i Oslo ble invitert til Studiesalen, der vi sammen diskuterte grafikk og tegning basert på temaene eventyr og fantasi, abstrakte former og hverdagsliv. Deltagerne nærmet seg kunstverkene med utgangspunkt i sine umiddelbare assosiasjoner og livserfaringer. Sidsel Westbøes “Blå morgen” brakte følelsen av å ha ligget under åpen himmel til overflaten, Johs Rians sørfranske landskap minnet om den sommeren far hadde kommet på overraskelsesbesøk i Larvik.

«Hun holder rundt fremtiden», sa en eldre dame plutselig, etter lang tids stillhet, som svar på spørsmålet om hvilken tittel hun mente egnet seg til Christian Krohgs pastell av Oda og Per ved vinduet. Tegningen hadde vekket et minne om forventingens glede i møte med årets første snøfall. Etter en runde der alle fikk dele sine analyser av bildet, begynte flere av deltakerne å stille nysgjerrige spørsmål om Krohgs samtid og tegnestil.

Like etterpå inviterte museet 60 elever fra Edvard Munch videregående skole til å lage tre pop-up-utstillinger i Studiesalen, med utgangspunkt i samlingens verk på papir og selvvalgte temaer. En av gruppene kuraterte utstillingen «Monstre under sengen», som handlet om angst, usikkerhet og kroppspress. De to andre gruppene jobbet med kjønnsroller i norske eventyrtegninger og kunsthistoriske perspektiver på tabubelagte temaer. Elevene som aktivt diskuterte kuratoriske valg og søkte litteraturen for kunsthistoriske opplysninger som utfordret eller bekreftet antagelser, ga uttrykk for å ha fått størst utbytte av prosjektet. Disse erfaringene gjenspeiler kurator Kristina Ketola Bores refleksjoner i artikkelen “Når opplevelsen tar over”.

Relevans og fordypning

Studiesalen tilbyr sjeldne, autentiske møter med materialitet og historie og gir på denne måten en pause fra algoritmestyrte inntrykk. Når unge mennesker blar seg gjennom skisser fra en broket studenttilværelse i München på 1870-tallet, eller studerer samtidstegningens gjengivelse av hud, leses eget livsstrev inn i en større fortelling om det å være menneske. Å stå ansikt til ansikt med samlingens kompliserte kjærlighetshistorier, varierte kroppsfasonger og alternative verdensanskuelser gir en opplevelse av gjenkjennelse og aksept.

I forbindelse med utstillingen «Livet i tegning. Verk fra Bruegel og Rubens tid» (9. juni–10. september 2023) viste Studiesalen en relativt ukjent motivkrets tilknyttet morgenritualer og sammenlignet 1500-tallets pietisme med tenåringens selvoptimaliseringsprosjekt. Med utgangspunkt i Pieter Bruegel den eldres (1525–1569) Syv dyder, der Prudentia oppfordrer til flittig å strebe mot et liv preget av struktur og måtehold, oppstod pop-up-utstillingen «My 5 AM morning routine». Tittelen refererer til en mye brukt emneknagg fra Instagram og satte trenden med å «være den beste versjonen av seg selv» i et historisk perspektiv.

Pop-up-utstillingen bød på et «dagen derpå»-møte med Edvard Munch, kroppslige oppløsningstendenser hos Rolf Nesch og Henri de Toulouse-Lautrecs ærlige beskrivelser av hvordan vi egentlig føler oss idet øynene møter de første solstrålene og kroppen står opp til det samme støvete rommet som den gikk til sengs i. Bildene ble satt i en humoristisk kontrast til influensernes positivt ladede formuleringer om egen selvutvikling og kroppskontroll. Pop-up-utstillingen ga muligheten til å snakke om både utviklingen av radikale kunstretninger i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet og samtidens overflatefokuserte selvgranskning.

Når underholdning blir kunst

Nasjonalmuseets formidlingsseminar høsten 2023 åpnet for viktige samtaler om hvordan finne nye, dagsaktuelle formidlingsinnganger som ivaretar den faglige forankringen.
Denne balansen har vi jobbet med gjentatte ganger i Studiesalen.

Da HBO viste andre sesong av TV-serien «The White Lotus», benyttet vi seriens fascinasjon for estetikk og symbolikk i kjente motiver fra 1500- og 1600-tallet til å se nærmere på sentrale verk fra denne perioden. Mytologiske og religiøse fortellinger om det menneskelige begjær kastet lys over White Lotus´ visuelle univers og karakterenes dekadente livsførsel. Utvalget i Studiesalen ble kuratert med utgangspunkt i sitater og dialog mellom hovedpersonene, akkompagnert av musikken fra åpningsvignetten.

Med forstørrelsesglass i hånden ble publikum lokket inn i den italienske barokkens overdådige formspråk og innfløkte historier fra gresk mytologi. Den populærkulturelle forbindelsen til samlingen inviterte til fordypning, refleksjon og læring for et publikum som ellers haster gjennom kunstutstillinger.

Referanser fra en verden utenfor

Det er fullt mulig å levere aktuelle kunstopplevelser og samtidig tilby en motvekt mot det flyktige og overfladiske som preger samtidsånden. Ved å spille på referanser fra en verden utenfor de tradisjonelle museumsrammene i formidlingen har Studiesalen blitt en arena for inkluderende og meningsfylte møter med museets samling. Gjenkjennelse og relevans tenner en gnist som inspirerer publikum til å gå dypere inn i den kunsthistoriske materien.
Erfaringene våre så langt åpner for en mer systematisk forskning på formidlingspraksisene i Studiesalen, med mål om at disse kan inspirere andre kunstinstitusjoner i deres arbeid med å nå ut til et større publikum.

Kilder

Bakhtin, Mikhail. «Dostojevskijs polyfone roman i lys av litteraturkritikken». I Latter og dialog. Utvalgte skrifter. Oslo: Cappelen Dam, 2003.
Bjerke, Mona Pahle. «Et rent privilegium», i Kunstavisen.
Ketola Bore, Kristina. «Når opplevelsen tar over». I Et kunstmuseum i endring? Nye formidlingspraksiser i Norden, redigert av Line Engen og Boel Christensen Scheel, sidespenn. Oslo: Museumsforlaget, 2022.
Nasjonalmuseets formidlingsseminar 2023
Nasjonalmuseets studiesal for grafikk og tegning:
https://www.nasjonalmuseet.no/besok/visningssteder/nasjonalmuseet/studiesalen/

Denne saken står på trykk i Museum nr 2 24. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Les også andre prosjektpresentasjoner. Vil du lese hele bladet, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.