«Å tematisere tap av kunst og kultur gjennom egne arkiv og samlinger er en god inngang til et engasjement omkring krig. (…) Det er et globalt ansvar å sikre kulturminner truet av krig og ødeleggelse.» Det sa leder i Norges museumsforbund Ole Aastad Bråten til Museum i saken «Kritikk for Gaza-håndtering» som ble publisert på nett i juni.
Artikkelen handler om Nasjonalmuseet, som har fått kritikk for (blant annet) ikke å ha formidlet en eldre palestinsk folkedrakt de har i sin samling. Men mange norske museer har palestinske gjenstander på magasin. Søkeordet «Palestina» gir for eksempel treff på 1427 gjenstander hos Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Blant disse er flere folkedrakter liknende den ene Nasjonalmuseet har.
«En utstilling for synssans og estetiske følelser»
Noen av disse draktene har vært stilt ut tidligere. Opprinnelig ble de lånt inn til utstillingen «Broderte Folkedrakter fra Palestina» som museet viste fra februar til april i 1971. Utstillingsteksten kan tyde på at det kunne opplevdes krevende å stille ut den palestinske kulturarven:
«I dag er det (området mellom Jordanelven og Middelhavet, red.anm.) et av verdens mest brennbare politiske områder, ja, så brennbart at det til og med byr på problemer å finne et riktig navn på spesialutstillingen.» Det framgår av den videre teksten at utstillingen ikke ønsker å gå inn i politiske spørsmål: «Det er først og fremst en utstilling for synssans og estetiske følelser.»
Kulturhistorisk museum har også mange flere gjenstander fra den palestinske kulturen. De befinner seg i det som kalles Ustinov-samlingen, som utgjør en vesentlig del av Antikksamlingen ved museet. Denne samlingen har sitt navn etter den russisk-tyske baronen Plato von Ustinov (1840–1919). Han skaffet seg en stor samling arkeologiske gjenstander fra det som i dag utgjør Palestina, Israel og Syria. Ustinov lyktes ikke i sin plan om å etablere et arkeologisk museum i Jaffa. Derfor ble samlingen solgt på auksjon i London rundt 1917, og store deler av den havnet hos Kulturhistorisk museum.
Museets direktør Aud Tønnessen nevner Ustinov-samlingen i en e-post til Museum, der hun også skriver at «museet ikke har noen konkrete planer om en utstilling av palestinske gjenstander».
– Kunne belyst konflikten
Også Universitetsmuseet i Bergen har mange gjenstander fra det gamle Palestina, forteller Nils Anfinset, professor arkeologi og prodekan ved museet.
– Jeg skulle veldig gjerne sett at vi skulle stilt ut disse tingene med en gang, sier han. – Slik kunne vi belyst mye av konflikten i Midtøsten, gjennom både gjenstandene i seg selv og historiene knyttet til dem. Vi kunne også fått vist hvordan regionen alltid har vært preget av religiøst og kulturelt mangfold.
Anfinset forteller at museet er usikre på når og hvordan gjenstandene kom inn i deres samling. Deler av materialet de har, er etnografisk og er fra slutten av 1800-tallet, mens noe av det arkeologiske materialet antakeligvis ble kjøpt eller byttet av en amerikansk ekspedisjon på 1920-tallet, altså i samme periode som Ustinov-samlingen havnet hos Kulturhistorisk museum i Oslo.
– Ved å stille ut noe av dette materialet kunne vi satt søkelys både på Israel–Palestina-konflikten og på hvordan museet har samlet inn materiale, noe som er minst like viktig.
Den kulturhistoriske delen av Universitetsmuseet i Bergen er nå stengt. I tillegg skal museet lage jubileumsutstilling til neste år, da universitetet fyller 200 år. – Derfor har vi dessverre ikke mulighet til å formidle noe av den palestinske kulturarven fra vår samling nå, sier Anfinset.
Vil se på hvordan situasjonen påvirker oss
Oslo Museum har ikke palestinsk kunst eller kultur i sine samlinger, men har likevel vært synlige i forhold til situasjonen i Midtøsten etter 7. oktober. For eksempel stod museet på listen over tilsluttede organisasjoner i markeringene i Oslo i «Hele Norge for fred i Gaza» som ble arrangert 16. desember 2023 og 28 april. 2024.
– I ledergruppa i museet hadde vi en god diskusjon om hvorfor vi ønsket å være med, skriver direktør ved Oslo Museum Marie Skoie på e-post.
Hun fortsetter:
– Markeringene hadde et akutt humant budskap som har sammenheng med temaer vi jobber med på museet. Vi tenkte at vår deltakelse ville bidra til en bred oppslutning. Som et museum som jobber aktivt med å styrke demokratiet gjennom prosjekter, utstillinger og arrangementer, kjente vi det som unaturlig å ikke gi vår tilslutning.
Vi opplevde at målet var å vise at viktigere enn hvem som har rett i denne vanskelige, årelange og historisk begrunnede konflikten, er respekten for menneskeliv.
Skoie forteller at museet har jobbet med uenighetsfellesskap som fenomen og metode for å akseptere flere ståsteder.
– Vi har også hatt lyst til å ha Gaza-konflikten som tema for en diskusjonskveld i serien «Samtaler i samtiden», men det er foreløpig bare på idéstadiet. Den kunne ha handlet om hvordan konflikten i Midtøsten påvirker oss og synet på hverandre i Oslo.
Les også: Intervju med Jan Heiret, direktør ved HL-senteret (Museum nr 3 24 / 27. september)
Les flere artikler om museenes håndtering av situasjonen i Midt-Østen:
Uerstattelig kulturarv under angrep (5. april)
Kritikk for Gaza-håndtering (28. juni)
Følg debatten:
Jørgen Lund: Nøytralitet, flaggstang, utstilling (1. juli)
Petter Snekkestad: Røynesdal er ikke akterutseilt (5. juli)
Ellisiv Brattfjord: Palestinsk kunst er ikke farlig (7. august)
Jørgen Lund: Faglighet som motstandskraft (9. august)
Denne saken står på trykk i Museum nr 3 24. Flere av artiklene digitaliseres, se nettsidene våre. Vil du lese hele bladet, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
