Rockheim og Ringve Musikkmuseum er det nasjonale musikkmuseet i Norge og har som mål å være en aktiv samfunnsstemme for musikken og musikkarven. Vi jobber for å fremme demokratisk deltakelse og invitere ulike samfunnsgrupper til dialog. Museets strategi speiler samfunnets utvikling og følger opp retningslinjene fra Stortingsmelding 23 – Musea i samfunnet – Tillit, ting og tid, som understreker museenes viktige rolle som samfunnsaktører. Hvordan kan vi som museum svare på disse ambisiøse målene gjennom våre utstillinger?
I april 2023 fikk 15 musikere i Trondheim beskjed om at de hadde to uker på å flytte ut av øvingslokalet sitt på Dora. Dora er et massivt betongbygg som ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, og som opprinnelig skulle brukes som ubåtbunkere for den tyske krigsmarine. «Dora» kommer fra det tyske fonetiske alfabetet for bokstaven D. Bygget var en del av nazistenes grandiose plan om å gjøre Trondheim til det tredje rikets nordlige utstillingsvindu.
Fra industrihistorie til kultursentrum
Dora på Nyhavna huser i dag magasinene til Ringve og Rockheim og er tilholdssted for over 300 kulturaktører, noe som gjør området til hjertet av Trondheims kulturliv. Det er også et av verdens best bevarte industriområder fra andre verdenskrig, og brukes nå til å skape kunst og musikk for et globalt publikum.
Rommet på Dora var i april 2023 utleid til en gruppe musikere med forkjærlighet for vintage-instrumenter og lydutstyr og brukte dem til en mengde oppgaver, som øving, innspilling, reparasjon av gammelt utstyr og utleie. Da leiekontrakten ble sagt opp av eierne for å omdisponere lokalene, kom dette som et sjokk på leietakerne. Dette ble startskuddet for utstillingsprosjektet «Når Nyhavna blir borte», men debatten har røtter lenger tilbake i tid.
Bydel i utvikling
I 2016 vedtok Trondheim kommune en kommunedelplan som satte kursen for en omfattende transformasjon av Nyhavna. Målet var å forvandle området fra industri og havnedrift til en bærekraftig sentrumsbydel over en periode på 20 år. Planen la grunnlaget for ulike programmer, inkludert det omfattende kvalitetsprogrammet som ble vedtatt i 2022. Dette programmet etablerte fleksible, men tydelige rammer for videreutviklingen av området.
Parallelt med dette har både medvirkningsprosesser, debattinnlegg og protestaksjoner vært målbærere for reaksjoner fra kulturnæringene. Våren 2023 samlet et fellesskap av kunstnere, musikere og andre aktører seg under fanen «Nyhavna kunst og kultur». Facebook-gruppen med samme navn ble raskt et viktig samlingspunkt, og budskapet var klart: Bevar produksjonslokalene for kunst og kultur på Nyhavna.
En stemme i samfunnsdebatten
På Rockheim utviklet vi parallelt en idé til en galleriutstilling om filmskaper, fotograf og musiker Carl Christian Lein Størmer, kjent for sitt arbeid i grenselandet mellom musikkvideo og dokumentar med fokus på undergrunnsmusikken fra Nord-Norge. Størmers sterke bånd til Trondheims rockescene og miljøet på Nyhavna gjorde ham til en naturlig samarbeidspartner. Målet var å dokumentere et tverrsnitt av lokalene og menneskene der slik de er i dag, og samtidig skape en engasjerende og tankevekkende formidlingsopplevelse.
Prosjektet skulle kombinere dokumentasjon, film og museumsutstilling. Den grunnleggende ambisjonen var å fremheve kulturens arbeidsrom i Trondheim og rette oppmerksomhet mot lignende utfordringer i norske storbyer som Oslo, Bergen og Stavanger, samtidig som vi bidro til debatten om Nyhavnas fremtid og fremhevet kulturens uvurderlige rolle i byens utvikling.
Spontant og planlagt
Vi startet med å identifisere de viktigste stemmene i debatten om Nyhavna. De hjalp oss med å bygge nettverk og spre informasjon om prosjektet. Et sentralt spørsmål var om folk ville slippe oss inn med filmkameraer i rom som ofte er skjermet fra offentligheten. Nyhavna er en arbeidsplass hvor privatliv og arbeidsro er essensielt, selv om miljøet er uformelt sammenlignet med tradisjonelle kontorer.
Da vi filmet i april 2024, hadde vi én uke, og tilfeldighetene ute i felten førte prosjektet i uventede retninger. Blant høydepunktene var pop-up-utstillingen Florida ambassade Nyhavna, en improvisasjon av Mathias Angelhus som ble en del av filmens lydspor, og et intervju med metalcore-bandet STORM kort tid før deres debut på en stor europeisk festival. Denne kombinasjonen av planlagte intervjuer og spontane øyeblikk resulterte i tolv enkeltscener som sammen gir et helhetlig bilde av Nyhavnas mangfoldige miljø. Dokumentasjonen i april og mai 2024 ble en samling inntrykk og refleksjoner som viser både det kreative mangfoldet og de unike utfordringene aktørene på Nyhavna står overfor.
Ny status
Utstillingen, som åpner på Rockheim 3. april 2025, er et tidsbilde av en byutviklingsprosess i stadig endring. Den forsøker ikke å dokumentere samtiden, men sanntiden, og viser hvordan museet kan delta i samfunnsdebatten på egne premisser. Utstillingens format, en serie korte dokumentarfilmer, gjør formidlingen fleksibel. Scener fra filmen har allerede vært vist på konferanser, festivaler og konserter og blitt en del av debatten om byutviklingen. I utstillingsperioden planlegger vi også en podkastserie som inkluderer stemmer fra sosiologi, byutvikling, kunst og musikk og slik styrker vår rolle som aktør i byens utvikling.
Når museet går inn i slike prosjekter, understreker vi at det vi dokumenterer, også er kulturarv. Så vidt vi vet, har ingen tidligere arbeidet med produksjonslokaler for kultur som kulturarv i Norge. Når noe defineres som kulturarv, får det en ny mulig bruk, utover sitt opprinnelige formål. For kulturaktørene på Nyhavna handler det om mer enn å bevare lokalene – det handler om å sikre fremtidens kunst- og kulturproduksjon i Trondheim. For oss som museum er produksjonslokalene ikke bare steder for skapende virksomhet, men også kilder til innsikt og kunnskap om kunstneriske prosesser, kulturens plass i byutvikling og hvordan byutvikling preges av kulturelle uttrykk.
Med denne kunnskapen kan museet fortelle nye historier og bidra til å endre produksjonslokalenes status. Dette er en del av museenes definisjonsmakt. Vi ser lignende prosesser når museer har engasjert seg i arbeiderkultur, minoritetshistorie eller reisendes historier – områdene har fått en annen status som kilder til kunnskap og innsikt. Det samme kan skje her. Det interessante kan bli hvordan kultur blir skapt.
Denne artikkelen står på trykk i Museum nr 1 25, der krisetid er et sentralt tema. Les også andre nyheter innen museumspolitikk og -kultur, og flere prosjektpresentasjoner, kronikker og debattartikler, og hele vårt nettmagasin. Enkeltutgaver og abonnement på papirutgavene kjøpes i Tekstallmenningens nettbutikk.
