Det var ikke vanskelig å finne samtaleemner resten av kvelden på museumsmøtet i Kristiansund, etter at det ble kunngjort at Årets museum 2025 er Nasjonalmuseet. Det synliggjorde en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til prisen og kriteriene som ligger til grunn.
«Fabelaktig solid og ambisiøst»
Dette er museumsfeltets gjeveste pris og årlige store snakkis. 250 personer fra brorparten av Norges mange, ulike museer lyttet oppmerksomt da juryleder Grunde Almeland avslørte vinneren. De tre nominerte var IDDIS, Ringve og Rockheim og Nasjonalmuseet. Det ble tidlig i begrunnelsen tydelig hvem det var som ville stikke av med seieren. Den begynner slik:
«Vinneren av årets museum 2025 er et museum som har en unik evne til å forene tradisjon og innovasjon, og med det har skapt engasjerende opplevelser som når ut til et svært bredt publikum. Gjennomslagskraften har vært betydelig, både nasjonalt og internasjonalt. Med rekordhøye besøkstall og sterk oppmerksomhet på tilgjengelighet, har museet lykkes i å nå ut til nye målgrupper. Museet viser samtidig at de ikke slår seg til ro med gode besøkstall og tradisjonelle utstillinger, men stadig er sultne på å gjøre mer.»
Begrunnelsen inneholder så noen kritiske bemerkninger (som vi kommer tilbake til), før den konkluderer i en begeistret tone:
«Det at juryen velger å hedre museet i 2025, er også for å feire at Norge har fått – etter ja, nesten 200 år med stadig nye kamper og omkamper – et fabelaktig solid og ambisiøst nasjonalmuseum som er bygget for å holde i hundrevis av år fremover. Og et museum som hele landet synes å glede seg stort over.»
– Helt fantastisk
Det var mange ulike, til dels sterke, reaksjoner på kunngjøringen. Noen klappet iherdig, noen vanlig, noen satt stille og målløse. Vi tok en rask runde i salen:
Anne Marit Noraker, leder for kulturhistorisk seksjon ved Valdresmusea, var et eneste stort smil.
– Dette er jeg veldig glad for. Nasjonalmuseet er et helt, helt fantastisk museum. Jeg elsker å gå der, det er så stort av man kan komme igjen og igjen og alltid se noe nytt. Og det skulle kanskje bare mangle, det er jo arvesølvet vårt. Samtidig håper jeg museet tar til seg oppfordringen om å ta en tydeligere stemme i samfunnsdebatten.
Per Øyvind Riise, avdelingsleder ved Anno Museum, påpeker at det å vinne prisen forplikter.
–Men det er et flott museum. Og jobben de har gjort for de har gjort for å nå unge voksne, er i seg selv nok til å gjøre Nasjonalmuseet til en verdig vinner.
– Hopp i stor bakke
Hulda Brastad Bernhardt, direktør ved MiA – Museene i Akershus, sier at hun unner Nasjonalmuseet seieren, selv om hun som trønder jo holdt en knapp på Ringve og Rockheim.
– Det er tre veldig forskjellig nominerte, så jeg forstår at juryen har hatt en vanskelig oppgave, legger hun til.
Bernhardts kollega Christin Kristoffersen, avdelingsdirektør i MiA, sier det slik:
Nasjonalmuseet deltar jo i hopp i stor bakke, kan du si. Ingen andre museer stiller i den klassen. Det er vanskelig for andre å strekke oss mot de høydene som er innen rekkevidde for Nasjonalmuseet.
Hun understreker at hun ikke kritiserer museet:
– Vi er jo veldig fornøyde med at vi har et så flott nasjonalmuseum. Men det synliggjør kanskje at prisen Årets museum trenger litt tydeligere kriterier, og kanskje noen ulike kategorier?
Ulikhetene mellom de nominerte museene påpekes av mange.
– Det er som å sammenlikne fugl og fisk, sier for eksempel en gjeng fra Østfoldmuseene.
– Får prisen på tross av
I sin begrunnelse minner juryen om at det følger et betydelig ansvar med å bære ledertrøyen i museums-Norge. Det står at juryen hatt lange og krevende diskusjoner om hvordan dette ansvaret forvaltes. I prisen ligger en oppfordring: «Når juryen likevel velger å tildele prisen i år er det også fordi den ønsker å oppfordre museet til å ta en tydeligere rolle i utøvelsen av sitt samfunnsoppdrag og bli en tydeligere stemme i både den generelles samfunnsdebatten og i museumsfaglig etikkdebatt.»
Thomas Walle, avdelingsdirektør Forskning og bevaring ved Musea i Sogn og Fjordane, syns prisen denne gang kommer med en bismak:
– Veldig mye av det de har fått til, som er bra, har de fått til fordi de har fått veldig mye ressurser.
Han merker seg at juryen i sin begrunnelse legger stor vekt på at Nasjonalmuseet har håndtert kritikken som har vært rettet mot dem på en lite tilfredsstillende måte:
– Nasjonalmuseet får jo prisen på tross av. Det er litt som å gi fredsprisen til Obama – det er noe som skal motivere til framtidig handling. Er det dette prisen Årets Museum skal være? Det som hadde vært spennende, hadde vært om de hadde fått prisen fordi de har håndtert kritikken på en veldig bra måte. Men det har de jo slett ikke gjort.
– Servilt og naivt
Andre bruker enda sterkere ord. En av dem er Maja L. Musum, styremedlem i Norsk ICOM:
– Jeg syns dette er skuffende og servilt fra juryen. Det sender et uheldig signal til resten av bransjen om verdien av vårt felles etiske regelverk. Nasjonalmuseet har over mange år, og senest sist uke, fått klar beskjed fra Norges museumsforbund og Norsk ICOM om at de bryter det etiske regelverket.
Musum sier at Nasjonalmuseet har hatt mange år til å endre sin praksis.
– De kunne valgt, som juryen sier, å ta på ledertrøya og vise riktig vei. Det har de valgt å ikke gjøre. Norsk ICOM jobber iherdig for at små og store norske museer skal legge det etiske regelverket til grunn i reelt krevende sponsorsakene rundt om i en rekke lokalsamfunn og OPS-samarbeid.
– Det juryen implisitt sier er at vi kan se mellom fingrene på etterlevelsen av det etiske regelverket og likevel bli årets museum. Nasjonalmuseet har vært godt kjent med denne offentlige kritikken i mange år, så selv om juryen i generelle ordlag poengterer denne saken, er det naivt at tenke at en festtale i Kristiansund er det som vil føre til endring i kurs.
– En ledertrøye kommer med et ansvar. Kritikken vår handler ikke om alt det veldig imponerende arbeidet ansatte på Nasjonalmuseet gjør, dette er en prinsipiell kritikk fordi årets tildeling undergraver autoriteten til ICOM. Vi er svært skuffet over juryens vurdering her og signaleffekten dette sender.
Styreleder for Norsk ICOM, Atle Ove Martinussen, deler Musums frustrasjon. Også han er opptatt av ledertrøya:
– Jeg har merket meg juryens utsagn om at Nasjonalmuseet bør ta på seg ledertrøya og gå foran i etiske spørsmål. Prisen forplikter, og jeg forventer at Nasjonalmuseet nå følger og bruker det etiske regelverket som rettesnor for arbeidet i alle deler av organisasjonen.
Les mer i Museum:
Fredriksen-søstrene strammer grepet
– Har forholdt oss til mandatet
Juryleder Grunde Almeland (V), leder av kulturkomiteen på Stortinget, understreker at de ikke hadde valgt å gi prisen til Nasjonalmuseet om de ikke syns de hadde fortjent den.
– Men dere er mer enn vanlig kritiske i begrunnelsen?
– Siden det over tid har pågått en offentlig debatt, var det naturlig å kommentere det. Men det er jo ikke vår oppgave å vurdere om Nasjonalmuseet har forholdt seg godt nok til ICOMs etiske regelverk. Vi har forholdt oss til det mandatet Norges museumsforbund har gitt oss.
Norges museumsforbund skriver på sine nettsider at «Målet med prisen er å påskjønne godt museumsarbeid og å inspirere museer til innovativ og nyskapende virksomhet av god kvalitet» Juryen bedømmer de foreslåtte museene ut fra tre kriterier; nyskapende, gjennomslag og inspirator.
– Men er det så inspirerende med et museum som i de siste seks årene er blitt tungt kritisert for sin sponsorpraksis?
– Juryen har gjort en helhetsvurdering. Samlet sett syns vi Nasjonalmuseet i år var den beste kandidaten.
Samtidig sier Almeland at han skjønner at de med denne utdelingen er med på å skape debatt.
– Det tror vi er sunt for alle involverte.
– Man kan nesten være fristet til å tenke at dere landet på denne vinneren nettopp for å skape debatt?
– Nei, vi ga prisen til det museet vi syns fortjente den mest. Men vi diskuterte som sagt mer enn vanlig også innad i juryen, og det føltes det naturlig å redegjøre for.
– Har hatt det mønsteret svært lenge
Prisen deles ut på mandat fra Norges museumsforbund. Dermed er generalsekretær Liv Ramskjær den riktige å spørre om hvordan den er innrettet.
– Flere av de vi har snakket med, synes utdelingen i år viser noen uklarheter ved selve prisen. En ting er at det kan bli litt vel ulike nominerte – som å sammenlikne fugl og fisk, som noen sa. Hadde det vært mulig å gjøre noe for å gjøre konkurransen mer rettferdig – for eksempel ha ulike kategorier?
– Noen ganger har juryen valgt et tema. I 2008 hadde var det for eksempel fokus på kunstmuseer. Fire store museer var nominert, og Lillehammer kunstmuseum vant. I fjor valgte juryen å se spesielt på museer som hadde maritime tilknytninger, fordi det var flere forslag som berørte dette temaet.
Les om fjorårets vinner av Årets museum
Ramskjær forklarer at museumsforbundet har en egen portal der alle som ønsker kan foreslå mulige kandidater til prisen. Både museumsansatte, kommuner, fylkeskommuner og privatpersoner har de siste årene foreslått kandidater. Juryen ber om utfyllende informasjon fra de foreslåtte museene, og velger ut fra dette hvilke museer den ønsker å besøke før den nominerer på bakgrunn av besøkene.
– Museumsforbundet forvalter prisen på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, forteller Ramskjær.
– Bevilgningen er knyttet til prisen Årets museum, i entall. Så det er neppe aktuelt å lage flere priser, legger hun til.
– Dette er jo slik jeg forstår det en pris først og fremst for fagfeltet. Den deles ut på det nasjonale museumsmøtet, og det står i statuttene at vinneren skal kunne være til inspirasjon for andre. Samtidig består juryen består av en politiker, en kulturjournalist og et museumsmenneske, men fra Sverige. Hadde det vært en idé også å ta inn noen fra norsk museumssektor, for å få litt mere museumsfaglig tyngde?
– Prisen er ment å være en påskjønnelse for godt museumsfaglig arbeid. Sammensetningen av juryen har hatt det samme mønsteret svært lenge, og var kanskje en etablert praksis allerede da Museumsforbundet overtok arbeidet med prisen etter Norsk museumsutvikling tidlig på 2000-tallet. Praksisen med et nordisk museumsmedlem har, etter det jeg har forstått, å gjøre med habilitet, at man ønsker å få inn et utenfrablikk på sektoren.
– Virkelig stort for oss!
Direktør for Nasjonalmuseet Ingrid Røynesdal hadde ikke anledning til å være til stede på prisutdelingen i Kristiansund. Derfor ba vi om en kommentar på telefon. Det fikk vi, men vi rakk ikke stort mer enn å gratulere før et møte kallet. Vi ønsket en kommentar også på den ambivalensen som kommer til utrykk i begrunnelsen, og fikk tilsendt (bl.a.) følgende på e-post:
– Det er en forventning om at vi skal være hele Norges museum. Da er det helt naturlig at vi blir gjenstand for debatt og dialog. Vi jobber kontinuerlig med å styrke arbeidet vårt og er veldig glade for at juryen anerkjenner det vi har gjort til nå og at de har gitt oss prisen årets museum. Det er virkelig stort for oss!
Direktøren ga samme uttalelse til Kunstavisen.
Vi ønsket litt mer konkretisering, og spurte om hvordan museet tenker å gå frem for å gjøre det som juryen etterlyste; å «ta en tydeligere rolle i utøvelsen av deres samfunnsoppdrag og bli en tydeligere stemme i den generelles samfunnsdebatten og i museumsfaglig etikkdebatt». Vi fikk følgende svar på e-post:
– Nå skal vi først og fremst glede oss over prisen vi har fått, uten at det betyr at vi hviler på laurbærene. Vi kommer alltid å jobbe videre for å forske, formidle og utvikle Norges største samlingen av kunst, arkitektur og design. Det er kjernen i samfunnsoppdraget vårt.
– Debatt og dialog er viktig for Nasjonalmuseet
Vi refererte så til juryens uttalelse om at «det følger med et betydelig ansvar når man tar på seg ledertrøyen i museums-Norge», og spurte:
– Hvordan forvalter dere dette store ansvaret – og vil dere gjøre noen endringer i denne forvaltningen?
Vi fikk tilsendt dette svaret:
– Det er naturlig at Nasjonalmuseet har en fremtredende posisjon i museums-Norge. Vi vil fortsette å forvalte vår rolle på klok og god måte. Debatt og dialog er viktig for Nasjonalmuseet. Det samme er samarbeid og erfaringsutveksling, hvor vi både strekker oss utover og samtidig inviterer kollegaer inn til oss.
Museum håper å få gjennomført et lengre, muntlig intervju med Ingrid Røynesdal senere i vår.
Museum kommer med fire papirutgåver i året. Flere av artiklene er digitaliserte, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
