Museene – samfunnskritisk terrier eller politisk nikkedukke? Det var tittelen på debatten tidsskriftet Museum og Norges museumsforbund arrangerte på Kulturytring i Drammen 24. juni. Sentrale politikere og museumsfolk var i panelet: kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap), første nestleder i Høyre medlem i familie og kulturkomiteen i Stortinget Tage Pettersen (H), styreleder i Norges museumsforbund Ole Aastad Bråten, direktør for Østfoldmuseene Hege Hauge Tofte og forskningsansvarlig ved Forsvarshistorisk museum Harald Høiback.
Ikke nikkedukke
De tre deltakerne fra museumssektoren skrev den 27. juli en kronikk i Nationen der de i tittelen svarte på spørsmålet i debatten ved Kulturuka. «Museum er ikkje nikkedokke», slo de tre fast.
Kronikken påpeker at museene har en viktig funksjon som maktkritiker, men at denne rollen er under stadig sterkere press. Det gjelder også utenfor USA, selv om situasjonen der har tilspisset seg kraftig siden Trump igjen ble president. Forfatterne henviser til en undersøkelse gjort av den europeiske museumsorganisasjonen NEMO (Network of Museumorganisations) i 2024, der over halvparten av europeiske museer svarte at de opplever seg utsatt for politisk press.
De er bekymret også for det norske ytringsklimaet:
«I 200 år har musea bidratt til å bygge gode fellesskap og ruste samfunnet med opplyste og kritiske tenkande borgarar. Det skal musea halde fram med. Men då må den akademiske friheita og vilkåra for frie ytringar stendig røktast og ikkje takast for gitt. Politisk press gir ikkje rom for frie ytringar. Det gir redsle og meiningsfattige samfunn.»
En helt vesentlig men ofte vanskelig del av oppdraget med å bedrive samfunnskritikk, er å vende blikket mot seg selv, sier de tre. Det må likevel til. «Vi må våge å stille spørsmål ved sementerte historiefortellingar ved eigne museum»
Hvordan står det egentlig til?
Poenget med selvkritikk blir løftet i en ny kronikk i Nationen 4. august, skrevet av Ellen Aslaksen, direktør ved Aust-Agder arkiv og museum iks og Audhild Gregoriussdottir Rotevatn, direktør ved Viti. De påpeker at museumssektoren har gått gjennom langvarige og omfattende endringer.
«Mange institusjoner har ennå ikke funnet stabil grunn å stå på», skriver de. Og poengterer deretter at det i denne situasjonen kan være ekstra vanskelig å rette et kritisk blikk mot egen institusjon – samtidig som det også er helt avgjørende.
Nye metoder
Aslaksen og Rotevatn spør:
«Har vi god nok kunnskap om hvordan museene med statlig finansiering når målene om å være betydningsfulle samfunns- og kulturinstitusjoner for alle? Har vi en tilstrekkelig åpen og kvalifisert offentlig samtale om museenes utvikling?
Og har vi, som på ulikt vis har ansvar for sektoren – stat, fylker, kommuner og museene selv – en felles forståelse av hvilke forventninger som følger av en mer profesjonalisert sektor?»
De minner så om det departementsnedsatte utvalget som har utviklet forslag til et metodisk opplegg for vurdering av museenes faglige og organisatoriske utvikling. Aslaksen har ledet utvalget. Høsten 2024 ble opplegget testet ut for første gang, på Østfoldmuseene. Målet er i følge de to museumsdirektørene å bygge mer helhetlig kunnskap for og om hele sektoren.
Det krever mot:
«Vår alles utfordring blir å utsette oss for kollegers oppmerksomme blikk, slik utvalget foreslår. Det er gjennom kritisk refleksjon og dialog at museene kan styrkes som samfunnsbærende institusjoner – i møte med både samtidens utfordringer og framtidens krav.»
Les også Museums intervju med Ellen Aslaksen om rapporten Metodisk opplegg for kvalitative, fagefellebaserte vurderinger av museene i Det nasjonale museumsnettverket.
Les flere nyhetssaker innen museumspolitikk og -kultur. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
