I mars 2023 møtte en gjeng masterstudenter i kulturminneforvaltning fra NTNU opp på Egge museum på Steinkjer for å gjennomføre et fem dagers intensivt undervisningsopplegg i emnet Museologi og kulturarvspedagogikk. Uken ble planlagt og gjennomført i samarbeid mellom masterprogrammet i kulturminneforvaltning, NTNU og Egge museum (en del av Museene Arven). I løpet av uken skulle vi gjennom gruppearbeid få bedre kjennskap til praksisfeltet, spesielt arbeid med prosjektutvikling og søknadsskriving.
Realistisk prosjektidé på en uke?
Museet ga oss i oppdrag å utarbeide et samarbeidsprosjekt for museet og den frivillige organisasjonen Rød Tråd i Steinkjer. Rød Tråd arbeider for å fremme samfunnsengasjement og likestilling, og er arrangør av Pride i Steinkjer. Museet ønsket forslag til samarbeidsprosjekt som skulle bidra til å styrke organisasjonens samfunnsrolle, synliggjøre mangfold og nå ut til et bredere publikum. Et hint om at det kunne være mulig for museet å faktisk gjennomføre et av prosjektene dersom ideen var god nok, satte nok litt ekstra fart på kreativiteten og arbeidslysten.
Vår gruppe landet tidlig på en idé. Vi hadde én uke på oss, og kjente på tidspresset. Prosessen startet med en kjapp idémyldring, før vi fikk tildelt tid til et kort intervju på 15 minutter med lederen av Rød Tråd, Tone Bjørgvik.
I idémyldringen koblet vi sammen kunnskapen vi hadde fra pensum, det vi hadde lært om utstillingene på Egge og museets utviklingsplaner og Rød Tråds ønsker og behov. På bakgrunn av dette utviklet vi en idé om å male den kjente og kjære gråtass-traktoren i regnbuefarger. Ideen var at Gråtassen, som raskt fikk navnet Lovetass, skulle være en samtalestarter og skape oppmerksomhet og engasjement på Steinkjer Pride.
Et mer nyansert bilde av bonden
I tillegg foreslo vi å utvide den eksisterende hovedutstillingen TRAKTOR på Egge museum med portretter og historier fra et utvidet mangfold av bønder i Steinkjer og Innherred. Denne utstillingen valgte vi å kalle BONDE. Traktorutstillingen var på dette tidspunktet en gjenstandsbasert utstilling som viste den teknologiske utviklingen av landbruket ved hjelp av historiske landbruksmaskiner.
Vi opplevde at utstillingen manglet mennesker, historier og flere perspektiver enn det tradisjonelle og litt stereotype bildet av den maskuline gårdbrukeren. Ved å inkludere personlige historier om jordbrukere med bredere og mer mangfoldig bakgrunn ville utstillingen kunne treffe et større publikum og vise et mer nyansert bilde av hvem dagens bonde er og kan være.
Godt forankret
Tone Bjørgvik i Rød Tråd syntes forslaget vårt var interessant, og vi fortsatte å utvikle ideen i løpet av uka. I fellesskap arbeidet gruppa seg gjennom museets planverk, stortingsmeldinger, pensumlitteratur og andre kilder som kunne sørge for en god forankring. Mangfold, deltakelse og inkludering av underrepresenterte grupper i museets arbeid er sentralt i alle disse dokumentene, og var dermed også sentralt for arbeidet med prosjektideen.
Intensivkurset ble avsluttet med at alle studentgruppene fikk pitche sine prosjektskisser for hverandre, emneansvarlige og de ansatte på museet, og vi kunne ta med oss kommentarer og spørsmål til videre arbeid. I løpet av den kommende måneden skulle vi hver for oss ferdigstille en endelig prosjektsøknad til eksamensinnlevering.
Lovetass ble virkelig!
Da sommeren kom, ble vi informert av museet om at Lovetass faktisk skulle bli en realitet! Traktoren var klar til foliering, og med stor begeistring fikk vi blant annet være med på å velge design. Vi ble også bedt om å foreslå personer til portrettutstillingen.
Da Steinkjer Pride ble arrangert 16. september sto Lovetass i levende live på torget i Steinkjer sentrum, der han fikk masse oppmerksomhet av både store og små. Det ble også skrevet om ham i lokalavisene, og mange bilder av ham ble delt i sosiale medier.
Social objects
Vi tok faglig utgangspunkt i det Nina Simon skriver om social objects, som kan være både personlige, aktive og provoserende. Vi mener at Lovetass fyller alle disse tre kategoriene. Personlig, ettersom mange har en tilknytning til både figuren Gråtass og traktoren som et arbeidsredskap. Et aktivt objekt, fordi den er fysisk og «levende», den dukker opp i byrommet og gir mennesker et felles grunnlag for samtale. Den blir et referansepunkt for alle, en koblingsboks og en samtalestarter, for man kan ikke unngå å legge merke til den.
Samtidig, ettersom den er malt i Pride-farger, så kan den også være et provoserende objekt.
Gråtassen fikk med dette en ny rolle, en rolle som kan frembringe glede, forundring, irritasjon og kanskje til og med såre følelser.
En verdifull erfaring
I november åpnet portrettutstillingen på Egge museum. Vi studenter var invitert til utstillingsåpningen, og det var et stort øyeblikk for oss å komme tilbake og se at ideen vår var gjennomført på denne måten. Lovetass hadde funnet en sentral plass i utstillingen TRAKTOR, og portrettene av de ulike bøndene hang på hver side i utstillingen, akkurat slik vi hadde ønsket det skulle bli!
Lovetass og TRAKTOR ble til i løpet av en kort periode. Da kunne vi ikke sitte lenge og dvele over ulike ideer, vi måtte være effektive og bestemme oss kjapt. Dette var en nyttig erfaring for oss. Selv om det var litt stressende, ga det også energi i den kreative prosessen.
At vi var til stede på museet hele uken, gjorde at dette opplevdes som en realistisk arbeidssituasjon for oss, på en helt annen måte enn om dette hadde vært et arbeid i et klasserom eller forelesningssal på universitetet. Vi levde oss veldig inn i arbeidet, vi opplevde at vi jobbet med noe som faktisk skulle kunne gjennomføres.
Motiverende
For oss har denne måten å arbeide på ikke bare gitt oss et større innblikk i hvordan praksisfeltet fungerer, men det har også gitt oss erfaringer i forhold til arbeid med mangfold og deltakelse i museer.
Vi har opplevd at vår deltakelse som studenter i arbeidslivet har ført til mer mangfold i en eksisterende museumsutstilling, sånn sett kan man si at vår deltakelse som studenter også har bidratt til mangfold i praksisfeltet. Måten å jobbe på i dette emnet er også en annerledes tilnærming enn den typiske universitetsforelesningen, og har gitt et element av deltakelse og mangfold også inn i selve utdanningsløpet.
Vi er trygge på at læringsutbyttet vi har fått ut av dette emnet er ganske mye større enn hva vi ville ha oppnådd ved å kun lese pensum og levere inn en eksamensoppgave basert på det. Vi har fått delta i virkelige prosesser, og selv om det startet som et tenkt scenario, så ble faktisk vårt prosjekt til en realitet. Om ikke det er en stor motivasjonsfaktor å ta med seg videre inn i arbeidslivet, så vet ikke vi.
Les flere av Museums kronikker og debattartikler, og hele vårt nettmagasin. Enkeltutgaver og abonnement på papirutgavene kjøpes i Tekstallmenningens nettbutikk.
