På forsommeren 2023 tok Lubna Jaffery (Ap) over for Anette Trettebergstuen som kultur- og likestillingsminister, og et av Museums mål for høsten var å få et intervju med henne. Det var en tettpakket kalender vi måtte presse oss inn i, men en dag tidlig i desember ble vi tatt imot på ministerens kontor. Den tilmålte halvtimen var lett å fylle, ladet som vi var av spørsmål fra Museums-Norge. For skoen trykker nemlig både her og der.
Hvor er penga?
En av tingene alle vi har spurt, trekker fram, er den manglende erstatningen for gaveforsterkningsordningen; prinsippet om at tilskudd fra private aktører gir 25 % tilleggstildeling fra staten. Ordningen startet opp i 2014 og ble avviklet i 2022. Midlene har vært en viktig inntektskilde for norske museer. Norges museumsforbund (NMF) har regnet ut at ordningen årlig ga ca. 45 millioner kroner til norske museer.
– At det er falt bort, er dramatisk for museenes økonomi, uttalte generalsekretær i NMF Liv Ramskjær i en pressemelding før jul.
Les saken: Hvor er erstatningen for gaveforsterkningsordningen?
– Hva svarer så kulturministeren?
– Jeg skjønner at mange er opptatt av dette. Men allerede før denne regjeringen kom til makten, sa vi at vi ikke kom til å videreføre denne ordningen.
– Jeg har selv vært styreleder og styremedlem på institusjoner som har nytt godt av gaveforsterkningsordningen. Det de alle har til felles, er at de har vært i Bergen, altså en stor by i Norge. Mange av dem var også store institusjoner, som da fikk en veldig stor andel av pengene som var lagt av i ordningen. Det er jo kjempefint for dem, men ikke så bra for alle andre.
– Det er i bunn og grunn en urettferdig ordning. Det mener jeg, helt uavhengig av at jeg selv har nytt godt av den. De få som har rike mesener, får en fordel som de belønnes for to ganger.
– Men museene ble jo lovet en erstatning. «Hvor er pengene våre?» spør fortvilte museumsarbeidere rundt i landet.
– Ja, det er jo da spørsmålet, det skjønner jeg. Det er jo ikke sånn at de pengene vi brukte på gaveforsterkningsordningen, ikke brukes på kultur lenger. Men det er heller ikke sånn at de som fikk penger via ordningen tidligere, var lovet at de fortsatt skulle få de pengene.
– Det var jo lovet at det skulle komme en god erstatning. Hva er den erstatningen?
– Det vet ikke jeg, jeg har aldri sagt det. Jeg ser at det refereres til signaler som er gitt tidligere.
– Ja, det er definitivt gitt. Da vi intervjuet din forgjenger Anette Trettebergstuen på nyåret 2022, sa hun for eksempel at «de 70 millionene av tippemidlene som har gått til dette, skal jo ikke brukes noe annet sted. De skal bare fordeles på en bedre måte. Vi kommer tilbake til hvordan det skal gjøres i budsjettet.»
– Altså, jeg har bare vært kultur- og likestillingsminister i snart seks måneder (dette intervjuet ble gjort i desember 2023, red.anm.).
– Det ligger ingen ny ordning her, sånn er det. Det er jo sikkert krevende for feltet.
– Men poenget er: Vi bruker fortsatt mer penger på kultur. Det har kommet friske midler til Kultur-Norge, helt siden vi kom til makten. Også flere museer har blitt styrket.
– I tillegg har vi avviklet ABE-kuttet (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, red.anm.) til den forrige regjeringen. Det rammet noen museer og egentlig hele kulturfeltet. De samme partiene som innførte dette kuttet, innfører det igjen i sine alternative budsjetter. Det lover jo ikke godt for et eventuelt regjeringsbytte.
– Det jeg kommer til å jobbe for, er stabile, forutsigbare rammevilkår for hele museumssektoren, slik at den ikke er avhengig av en ordning som gir noen få og store aktører ekstra penger i perioder – penger de må bruke i løpet av tre år.
Rettferdig fordeling?
– For mange mindre museer rundt i distriktene er det trange tider. De sliter med dyrtid og økte pensjonskostnader, har ikke penger til å holde sentrale stillinger besatt eller gjøre nødvendig vedlikehold, og er bekymret for om de klarer å oppfylle samfunnsoppdraget. Som én skriver: «Nasjonalmuseet skal selvsagt ha andre ressurser enn oss andre – men skal forskjellene være så enorme?» I statsbudsjettet din regjering la fram, fikk de en bevilgning på 976 millioner, mot 863 forrige år. Kan du forstå misnøyen?
– Altså punkt nummer en: Nasjonalmuseet er hele Norges kunstmuseum. Men den økningen du snakker om, er prisomregning og husleie. Det er penger som går rett til Statsbygg. De får ikke noen økt ramme til museumsfaglig drift på Nasjonalmuseet heller. De får ikke friske penger som Ingrid Røynesdal kan bruke til å lage utstillinger og kjøpe masse ny kunst – det er det viktig å få avklart.
– Men det er også viktig for meg å si at det at vi bruker penger på å ha et flott nasjonalmuseum i Oslo, ikke betyr at vi ikke skal bruke penger på gode bygdemuseer, kystmuseer og ande museer rundt i hele landet. Det har vi gjort i dette budsjettet, og det vil vi fortsette å gjøre. Vi tror også at museene våre nyter godt av at vi har et sterkt nasjonalmuseum, og vi vet at Nasjonalmuseet selv er opptatt av å være mye rundt og snakke med de andre museene. De vil også kople seg tettere på enn de har gjort til nå. Nå har de fått det nye bygget og hatt åpent i et år, nå har de muligheten til å bruke kreftene mer utadvendt.
– Jeg er veldig opptatt av hvilken effekt operaen i Oslo hadde i sin tid, da det nye operabygget kom. Det ble skapt en enorm interesse for opera, som også kom regionsoperaene til gode. Nå tror jeg vi ser det samme med museum.
– En annen ting knyttet til statsbudsjettet. Du nevnte forutsigbare rammer tidligere. Fire museer, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Oslo Museum, Nord-Troms museum og Henie Onstad Kunstsenter, har fra 2019 fått tilskudd over statsbudsjettet til sitt arbeid med inkludering og mangfold. Men statsbudsjett for 2023 kom ikke som driftstilskudd, men som prosjektmidler. Pengene vil fordeles over de såkalte tippemidlene. De må søkes om hvert år – høyst sannsynlig i konkurranse med mange andre. Det gir ikke akkurat forutsigbarhet?
– Men pengene er ikke forsvunnet. Ja, man må søke på dem, men det må man på statsbudsjettet også.
– Det virker som om folk tror det er nirvana å være på statsbudsjettet, det er det ikke.
– Jeg må kjempe inn hver eneste krone, hvert år, hele året igjennom.
Bygg til besvær
– Mer misnøye med statsbudsjettet, nå bygningsvern: Mange museer i Norge, f.eks. folkemuseer, forvalter mange gamle bygg. De opplever at det er svært vanskelig og at de må lide for at Kulturdepartementet og Klima- og miljøverndepartementet ikke klarer å samarbeide godt nok. Forstår du frustrasjonen?
– Altså, her handler det om to ulike biter av kulturarven. Vi har ansvar for å forvalte innholdet på museene, mens de gamle bygningene ofte sorterer under «kulturminnevern», som Klima- og miljøverndepartementet skal forvalte. Jeg er opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid, og jeg kan være åpen for at vi trenger å samarbeide enda bedre. Museumsforbundet eller andre må gjerne ta dette direkte opp med meg, om de ønsker.
– Bygninger og flere ansvarshavende, her er det en naturlig overgang til de tomme museumsbyggene rundt i landet. Det er mange som ikke faller inn under deres område, men la oss nå ta Nasjonalgalleriet. Det har vært stengt siden 2019, og dets skjebne synes fortsatt uviss. Hva skjer?
– Vi har gitt Statsbygg et oppdrag knyttet til Nationaltheatret, siden de trenger både rehabilitering av sitt game bygg og en ny scene. Statsbygg skal se på muligheten til å bygge det på Tullinløkka og bruke Nasjonalgalleriet til publikumsfasiliteter. Slik kan vi få åpnet opp Nasjonalgalleriet igjen og få det i bruk.
– Men dette oppdraget ga dere til Statsbygg etter at dere hadde gitt Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB i oppdrag å utrede hvordan Nasjonalgalleriet kunne brukes til museum. De leverte en mulighetsstudie del en i 2020 og del to i 2022, så vidt jeg kjenner til, har de ikke engang fått noe svar fra ditt departement?
– Det var før min tid. Jeg forholder meg til det jeg har ansvar for i dag. Jeg er kulturminister for både museene og teatrene, og vi er nødt til å løse den utfordringen Nationaltheatret har. De er veldig glade for de eksisterende planene, og det er jeg også. Nasjonalgalleriet var jo ikke lenger egnet for å vise kunst.
– Var det ikke?
– Altså, det var ikke egnet til å brukes som nasjonalgalleri lenger. Det var upraktisk på mange måter.
– Slik jeg har forstått det, var hovedproblemet at det var for lite?
– Ja, nettopp …
– Og derfor ble Nasjonalmuseet bygget …
– Ja, det var jo ikke bare Nasjonalgalleriet som inngikk i det, det var jo fire museer.
– Ja, og to av de gamle bygningene står nå tomme – Samtidskunstmuseet i tillegg til Nasjonalgalleriet.
– Ja, men det må du snakke med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om. Jeg har ansvar for de byggene som vi har kunst i i dag. Så nå får vi bare vente til Statsbygg leverer på sitt oppdrag, det skal skje i år, før sommeren. Og så får vi komme tilbake til en endelig beslutning.
Les mer:
Nasjonalgalleriet: Hva skjer?
Håp i Nasjonalgalleriet
fem millioner til prosjektering av nytt bygg i 2024 og tilsagn om ti millioner i 2025. Bildet viser vinnerutkastet i arkitektkonkurransen om det nye Finnskogens hus. Illustrasjon Andrea Baresi
Forsoningsarbeid
– Neste tema: I 2023 ble Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport lagt fram. Mange museer arbeider med samisk, kvensk, norsk-finsk og/eller skogfinsk historie og kultur. De kan bli viktige bidragsytere i forsoningsarbeidet framover. Hvordan kan statsråden og KUD legge til rette for at museene inntar en aktiv rolle i dette forsoningsarbeidet?
– Ja, vi skal jo ikke bestemme hva museene skal holde på med. Men jeg ser et enormt engasjement, og det er jeg veldig glad for. Jeg jobbet jo med Sannhets- og forsoningskommisjonen i Stortinget og har tatt det med meg inn som kulturminister. Jeg er veldig opptatt av å ha en god forsoningspolitikk. Senest i denne uken hadde jeg møter med Sametinget om blant annet denne rapporten.
– Til sommeren skal den behandles i Stortinget, og så gir de oss videre retningslinjer. Men det er klart at hvis museene ønsker å bruke tid på forsoningsarbeidet, noe jeg håper mange vil, vil det være naturlig at de fremmer ønske om økt støtte i sine budsjettsøknader til oss.
– Kjør på
– Vi gjør også en del annet viktig arbeid på dette området. Norsk Skogfinsk Museum får nytt bygg, vi venter bare på at de skal sette spaden i jorden. «Kjør på!» har jeg sagt til ordføreren. Saemien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa – fikk også endelig nybygget sitt i fjor, Varanger museum ble også fullført for noen år siden. Og så var jeg på RidduDuottarMuseat på tirsdag. Der har vi gitt fem millioner til prosjektering i inneværende år og ti millioner for neste år. Der er jeg utålmodig, her må vi holde framdriften oppe! Når så museene får sine flotte bygg, er det opp til dem selv å fylle dem med innhold.
– Det fører meg til neste spørsmål, om museenes mangfoldige mandat. «Hvor er satsingen på museenes bidrag til demokratisk beredskap blitt av?» spør en som jobber i museene. Det er jo ikke så mye om dette i årets statsbudsjett?
– Ja, det er en viktig del av museenes oppdrag å portrettere, og utfordre oss på, konsekvensene av det mennesket gjør.
– Men det er jo sånn at museene selv bestemmer hva de har lyst til å formidle. Og det at ting ikke står i statsbudsjettet, betyr ikke at vi er imot det.
Dette intervjuet står på trykk i Museum nr. 1 24. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
