På Hadeland Folkemuseum / Randsfjordmuseet står et hus klart til å ta imot deg – ikke som en tradisjonell utstilling, men som et hjem fylt med minner, fortellinger og gjenstander du faktisk får ta i. «Ulven – et hjem» utfordrer museets vante rammer og inviterer publikum inn i et nært og sanselig møte med fortiden. Utstillingen, som åpnet sommeren 2024, vil igjen ønske besøkende velkommen fra juni 2025.
Et hjem du får kjenne på
For mange er museer steder hvor man observerer på avstand, adskilt fra historien av glassmontrer og vaktsomme blikk. Museumsgjenstander kan oppleves som særlig betydningsfulle fordi de befinner seg i et spenn mellom det nære og det utilgjengelige. Denne opplevelsen forsterkes gjerne gjennom montering bak glass, fysisk avsperring og begrenset mulighet for berøring. «Ulven – et hjem» gjør det motsatte.
Denne utstillingen på Hadeland Folkemuseum bryter med den tradisjonelle praksisen, ved å redusere avstanden mellom publikum og historien gjennom interaktive og sanselige opplevelser. For meg, som ofte må motstå trangen til å røre ved utstilte objekter, var dette konseptet svært engasjerende. Her kan man åpne skuffer, bla i dagbøker og håndtere gjenstander, noe som skaper en intim atmosfære.
Ved å tillate publikum å nærme seg historien uten barrierer oppstår en emosjonell tilknytning til fortellingene. Atmosfæren blir levende – et rom hvor minner, historier og sanselige inntrykk flettes sammen, og publikum aktivt bidrar til å forme fortellingene. Denne nærheten endrer måten vi opplever historien på, og skaper en opplevelse som både er hjemlig og meningsfull.
Historie i veggene
Gjennom den fiktive karakteren Karen og hennes forfedre, får vi et innblikk i livene til fire kvinner fra hennes slekt. All informasjon om henne og slekten hennes er basert på historiske fakta. Gjennom utstillingsdesign og en rekke ulike elementer dukker de fire kvinnenes historier opp som fragmenter i Karens arbeid som historiker.
Historiene rommer fortellinger fra Hadelands historie. De tar opp tema som utenforskap, kvinnekamp og kulturelle normer, og oppfordrer til refleksjon rundt hva et hjem og et museum egentlig representerer. Samtidig utfordrer utstillingen idealiseringen av fortiden ved å åpne for nye perspektiver og stiller viktige spørsmål om identitet, tilhørighet og hva et folkemuseum skal være i dag.
Et levende rom
Museet, som ligger i et naturskjønt, landlig miljø, forsterker autentisiteten. Her er ingen by i sikte. Kjøreturen gjennom jordbrukslandskap med sauer og kyr bidrar til følelsen av å tre inn i en annen tid.
Utstillingsbygningen «Ulven» er en integrert del av utstillingen og spiller en stor rolle i opplevelsen. Huset er en del av et større Hadelandstun fra 1700-tallet, og styrker følelsen av å være i et levende, historisk rom. Karen bor i huset nå, i vår samtid, og dette gir hele utstillingen en dynamikk der fortid og nåtid møtes.
Videre ser terrassen ut som et perfekt sted å slappe av i sommersolen. Ved henvendelse er utstillingen også tilgjengelig for rullestolbrukere, tross noe ulendt terreng.
Rom for minner og undring
Ved inngangen finner vi et kart over bygningen og fem fargekodede kart som gir hint til hvor vi kan finne gjenstandene knyttet til kvinnenes liv. Disse kan brukes for en strukturert opplevelse, men det er også mulig å oppdage ting i eget tempo. Jeg valgte å gå inn med et åpent sinn og utforske uten faste rammer.
Allerede ved første skritt inn i huset ble jeg slått av hvor hjemmekoselig det føltes – kanskje ikke så rart, siden det faktisk har vært et hjem. Lukten av kaffe og gamle møbler fyller rommet, og jeg lar hendene gli over det slitte treverket på kjøkkenstolen. Dette er ikke bare et utstillingsobjekt –levde liv, minner og historier sitter i veggene. Jeg setter vesken på kjøkkenstolen, blar gjennom lp-platene og ender med å spille The Beatles.
I stuen står også en TV med programbladet oppslått på bordet, det gir et gjensyn med gamle NRK-programmer. En gitar hviler mot sofaen, klar til bruk. Barna kan utforske lekekassen, mens eldre gjester kan prøve strikking, spinning eller veving. Et utvalg blader, bøker og aviser, både ekte og fiktive, ligger tilgjengelig – fra Donald-blader og lokalaviser fra 1940-årene til barnebøker med fortellinger fra Hadeland. Man kan også lese personlige dokumenter som Karens dagbok, kjærlighetsbrev mellom foreldrene hennes eller bestefars brev fra tiden på Åstjern fangeleir.
Det at vi får mulighet til å faktisk behandle dette som et hjem, vekker følelser av tilhørighet og nostalgi, i hvert fall i meg. Slik blir historiene som fortelles levende.
I 2020 arrangerte museet utstillingen Håkon hacker museet, som fokuserte på å engasjere folk som vanligvis ikke tiltrekkes av museumstilbud. Denne tankegangen videreføres i «Ulven – et hjem», hvor det er opp til den enkelte besøkende å oppleve det som en museumsutstilling eller et hjem, får jeg vite av en av de ansatte.
Autentisk opplevelse uten originaler?
Et interessant aspekt ved «Ulven – et hjem» er bruken av kopier i stedet for originale gjenstander. Mange av objektene besøkende får håndtere – som brevene, fotoalbumene og dagbøkene – er reproduksjoner. Dette kan i noen tilfeller svekke følelsen av autensitet som mange assosierer med museumsbesøk, men i denne utstillingen er det klart at opplevelsen av å kunne bruke og interagere med objektene veier tyngre enn nødvendigheten av at alt skal være originalt.
Gjenstandene er ikke bare til for å observeres, de er der for å brukes – noe som skaper en mer levende og personlig tilknytning til historiene som fortelles. Samtidig er kopiene laget på en måte som gir inntrykk av alder og slitasje, og mange av dem fremstår så autentiske at det er lett å glemme at de ikke er originaler.
Du velger veien – og historien
Selve romoppsettet gir stor frihet til utforsking, der det ikke er noen fastsatt rute man må følge. Man kan bevege seg mellom rommene, sette seg ned, bla i skuffer og bøker, og utforske objektene i sin egen rekkefølge og i sitt eget tempo. Videre kan du selv velge hvor dypt du vil gå inn i hver historie, hvilket gir både frihet og ansvar.
Opplevelsen blir like mye en refleksjon over hvordan vi alle konstruerer våre egne historier, som den er en undersøkelse av livene til disse fem kvinnene. Dette fragmenterte fortellingsgrepet, hvor man må pusle sammen små deler av liv, kan for noen virke litt utfordrende. Det krever en aktiv deltagelse fra publikum – en villighet til å tenke, undre og tolke. For de som foretrekker en mer strukturert tilnærming, er de fargekodede kartene et godt hjelpemiddel for å navigere i fortellingene.
Hvem hadde de sett – om det var mitt hjem?
De små, «ubetydelige» materielle vitnesbyrdene av et liv som til sammen gjenspeiler et menneske er det vi møter i dette hjemmet. Dette fikk meg til å tenke: Hvis noen hadde gjort dette i mitt hjem, hvem hadde de sett?
Dette miljøet bidrar til å skape en helhetlig opplevelse der hver sans har en rolle. De visuelle inntrykkene av det tradisjonelle hjemmet, kombinert med de auditive elementene fra platespilleren og de taktile aspektene av å håndtere gamle gjenstander, skaper et sterkt følelsesmessig bånd til utstillingen.
For mange vil dette gi en følelse av å være hjemme – ikke nødvendigvis fordi man kjenner til historien som fortelles, men fordi man kjenner følelsen av hjemmet som et sted for minner, refleksjon og tilhørighet. Jeg forlater derfor huset med en følelse av tilknytning til både fortid og nåtid. Kanskje er det nettopp dette som gjør historiefortelling så universell – at vi alle kan finne en del av oss selv i de små, men betydningsfulle sporene etter andres liv.
Mer enn bare en utstilling
«Ulven – et hjem» er en utstilling som inviterer deg til å grave i andres fortellinger, men som også utfordrer deg til å reflektere over din egen tilhørighet og identitet. Gjennom interaktive elementer, sanselige inntrykk og personlige fortellinger, oppnår utstillingen en levendegjøring av fortiden som både er spennende og følelsesladet.
Utstillingen er for alle som ønsker å kjenne på nostalgien, utforske andres historier, eller ganske enkelt slappe av i en tidløs atmosfære som føles både nært og fjernt på samme tid. Det er en utstilling som gir mer enn den typiske museumserfaringen. Den er en hyllest til interaksjon, nysgjerrighet og menneskelige historier.
«Ulven et hjem» kan ses på Hadeland Folkemuseum som i sommer er åpent hver dag unntatt mandager. Utstillingen er en del av museumsprosjektet Bryt fasaden.
Støtte til kritikk
Tidsskriftet Museum har også i 2025 fått støtte til utstillingskritikk fra Fritt ord og Norges museumsforbund. Vi publiserer én til tre anmeldelser i måneden. Se alle anmeldelser her.
Våre anmeldere kommer fra kunst-, museumsfeltet og/eller media.
Susanne Fjærn Sørensen tar en master i museologi og kulturarv ved Universitetet i Oslo.
Hold deg oppdatert på et viktig samfunnsfelt – bli fast leser av Museum, også på papir. Kjøp enkeltutgaver her, tegn abonnement her.
