– Jeg har vel ikke helt rukket å skaffe meg noen fanesak, sier Hanne Jakhelln. Det er til å forstå – hun har virkelig nettopp begynt. Men hun har lang fartstid fra ulike museer, så museumsinstitusjonen snakker hun gjerne om.
Stolt av museene
– Jeg er veldig opptatt av at de norske museene har en viktig rolle og et stort ansvar i samfunnet. Vi forvalter det kollektive minnet, det er ikke lite, sier hun.
Og det er heller ikke alt:
– Som aldri før trengs det institusjoner som inviterer til meningsbryting og refleksjon og setter nødvendige spørsmålstegn ved det som foregår i samfunnet. Det syns jeg museene er blitt veldig mye flinkere til de siste årene.
– Det er jeg enig i. Men for eksempel «demokratibygger» og «dialogisk arena» er jo litt store ord. Ord for festtaler og ikke så mye mer, på en måte. Er du redd for at det kan bli mye prat og lite handling?
– Jeg syns museene har vært veldig flinke til nettopp å ikke servere festtaler, men til å være reelle dialogarenaer. De har stilt viktige spørsmål knyttet til for eksempel urfolks og minoriteters rettigheter og sluppet til stemmer som i mange år ikke har blitt hørt eller vært en del av den offentlige diskursen. Jeg kjenner jeg er litt stolt over hva museene har fått til.
Ekte opplevelser
Museene byr også på en lett tilgjengelig vei til kunnskap og nærhet til historien, mener Jakhelln. Hun forteller at hun som museumsarbeider har hatt mange fine opplevelser spesielt med barn og unge.
–Det de møter inne i museumsutstillingene er uvant og fascinerende, de står med stjernene i øynene.
For museene kan tilby en tilstedeværelse og autentisitet som det er en skrikende mangel på i vårt samfunn, mener hun:
–«Er dette virkelig ekte?» Det er et spørsmål vi som jobber på museum ofte hører. Jeg tenker at museene spiller en viktigere og viktigere rolle i det å gi folk ekte opplevelser av fjern eller nær fortid.
Hun påpeker at museene er spesialister på å sette ting inn i kontekst og å formidle det store bildet.
– Gjerne med utgangspunkt i det lille og helt konkrete. Det er ofte der edelstenene ligger – én, enkelt gjenstand kan romme så mange historier, sier hun og forteller om da hun var prosjektleder for en ny utstilling om sivil luftfart ved Luftfartsmuseet:
– Da vi en dag fant en liten, unnselig kladdebok i arkivet løsnet konseptutviklingen. Kladdeboken hadde tilhørt en gutt som var mer enn vanlig interessert i norsk luftfartshistorie. Han hadde limt inn avisutklipp om fly fra 1920-tallet og tiår framover, og skrevet sine egne kommentarer i margen. Det ble en mye mer spennende inngang enn om vi skulle tatt for oss en og en flytype. Kladdeboken ga oss også tittelen: «Drømmer om å fly». Jeg syns det er et godt eksempel på hvordan man kan gjøre museet relevant og hvor viktig det er å ha oversikt over samlingene.
Kan gjøre en forskjell
– Du snakker veldig engasjerende om det å lage utstillinger og utvikle museumsprosjekter. Men det er jo ikke først og fremst det du skal holde på med framover?
– Nei, nå skal jeg jobbe for gode rammevilkår for alle museene. Det gleder jeg meg til. I de siste tiårene har det vært investert veldig mye i sektoren. Den generelle infrastrukturen er blitt ganske bra, vi har fått mange nye store bygg og bedre lagt til rette for både forvaltning og formidling. Jeg mener at museene har en bedre mulighet enn noensinne til å kunne innta samfunnsrollen og være en arena for dialog og dannelse. Være en synlig del av samfunnet, rett og slett. Og det trengs jo virkelig også.
– Så museene har kanskje også bedre rammevilkår enn noensinne?
– Nei det tror jeg tross alt ikke vi kan si. Økonomien er jo under sterkt press i både stat, fylker og kommuner, og det blir nok strammere prioriteringer sammen. Jeg tror mange museer kommer til å måte stå i tøffe utfordringer og kjempe for å overleve.
– Hvordan kan du endre på det?
– Museumsforbundets rolle er å være en sterk stemme på vegne av alle museene. Vi må ta til orde for museene betydning. Nå er vi jo inne i totalforsvarsåret. Det er heldigvis, gradvis, kommet en del vekt på kulturens betydning, men fortsatt blir den viktige rollen museene har som beredskap ofte glemt. Det må vi jobbe for å få enda mer fokus på.
For i en krisesituasjon kan museene gjøre en forskjell, mener Jakhelln. Hun forteller at hun i et møte i NEMO (Network og European Museums Organisation) nylig hørte et foredrag av en representant for Nasjonalmuseet for kunst i Ukraina, nettopp om museets rolle under Russlandsinvasjon i 2022. Museet var stengt i noen uker og de viktigste gjenstandene ble evakuert.
– Men så åpnet de opp igjen. For folk hadde behov for trygge møteplasser – slike som museene kunne tilby.
Utfordringene
Kanskje kan eksemplet fra Ukraina være til inspirasjon også i dagens Museums-Norge, sier Jakhelln:
– Museene kan vise seg å komme til nytte på flere måter enn hva vi kanskje umiddelbart tenker på. De har arealer og kunnskap egnet for å etablere så vel gode samlingsplasser som beredskapshager. I tillegg forvalter de minnene våre. Det er verdifullt i krisetider.
Men da er det viktig at bygningsmassen ikke ødelegges:
– Det å bli kvitt det store vedlikeholdsetterslepet og få på plass et bygningsvernfond, er Museumsforbundets kanskje viktigste oppgave nå. Det haster.
– For kulturarven råtner på rot?
– Ja, den gjør det, nærmest bokstavelig talt, i mange tilfeller. Våtere klima gjør at torvtakene ikke får tørket opp, og råten sprer seg også ovenfra.
– I styreleder i Museumsforbundet Ole Aastad Bråtens kronikk fra tidligere i år, Fire ynskje for musea, er et statlig bygningsvernfond et av ønskene. Et annet er en styrking av det digitale rammeverket. Hva tenker du om det?
– Det syns jeg er veldig viktig. Helt siden museumsreformen ble startet tidlig på 2000-tallet har det jo vært et fokus på dette med digitalisering. Det er vanskelig for enkeltmuseer å ha den digitale kompetansen som kreves. Så det er veldig bra å ha KulturIT som en så solid og etter hvert stor faglig aktør. Men de dekker ikke alle museene, og de må sloss om de samme prosjektmidlene som museene. Museumsforbundet vil jobbe for at KulturIT kan få en forutsigbar, statlig støtte og favne hele sektoren.
Les også: For få midlar til digital utvikling.
Er til for medlemmene
Jakhelln trekker altså fram særlig tre oppgaver som for Museumsforbundet i tilden framover: Å jobbe for museene som en viktig samfunnsaktør og dialogarena, bygningsvern og digital utvikling. Vider understreker hun at forbundet er en medlemsorganisasjon, og altså til for medlemmene sine:
– Det våre medlemmer, de norske museene, er opptatt av, er vi opptatt av. Jeg håper vi vil fortsette å ha en god dialog og klare å ta det de bringer til torgs videre på en god måte.
Hun forteller at hun ikke ser seg selv som noen aksjonist.
– Jeg liker godt å snakke med folk og finne løsninger i fellesskap. Og derfor gleder jeg meg veldig til å samarbeid med museene og prøve å være deres stemme. Hva som skal løftes vil jo sikkert endre seg hele tiden.
Her ligger en av grunnene til at hun søkte jobben som generalsekretær, forteller Jakhelln:
– Museene er ikke nedstøvede visningssteder, de er institusjoner i kontinuerlig utvikling. Den utviklingen er det veldig spennende å få lov å være med på.
Les mer om den nye generalsekretæren.
Les flere intervjuer og aktuelle saker fra museumsfeltet. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
