Det å lage en museumsutstilling er ikke gjort i en håndvending, det vet de fleste museumsfolk. Det krever masse arbeid av ymse slag, tid og penger. Når man er ferdig med jobben og utstillingssnora er klippet, er man gjerne klar til å snakke i timesvis om de ulike løsningene og valgene som er tatt. Vissheten om at en gjennomsnittlig besøkende bruker under to minutter på en utstilling, kan da være tung å svelge.
For å holde inspirasjonen og kvaliteten oppe, trenger museene at noen bryr seg om utstillingene de prioriterer. Publikum trenger det også – for å forstå mer av det store, mangfoldige utstillingstilbudet som finnes og hvordan det har oppstått.
Egentlig burde enhver ny museumsutstilling få minst én kompetent, allment tilgjengelig kritikk, der noen gjør et ekte forsøk på å forstå hva utstillingen handler om og sier – hvordan og hvorfor.
Et slikt mål synes å være lenger unna en noen gang. De fleste medier bygger ned og ikke opp sitt kritikktilbud. Og utstillingskritikk driver vel ingen i Norge med lenge. Eller vent … Jo, Museum gjør det. Som Asterix og hans tapre gallere gir vi oss ikke, og publiserer rundt 20 utstillingsanmeldelser i året.
Men anmeldelsene kunne vært både flere og vært bedre. Derfor er vi stolte av å være med på å arrangere noe vi mener er sårt tiltrengt i Norge: Kurs i utstillingskritikk.
NYE BLIKK OG FORSTÅELSER: Den nye utstillingen ved Nasjonalmuseet, Malerinne, viser frem kunstverk skapt av kunstnere som har vært oversett i flere hundre år. Den er en av utstillingene vi skal se ved høstens kurs i utstillingskritikk. Bildet viser «Judit og tjenestekvinnene med Holofernes´hode», malt av ArtemisaGentileschi i 1639 eller 1640. Deponert av Sparebankstiftelsen DNB 2022. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Trenger et felles forum
Sammen med Norsk tidsskriftforening, Kritikerlaget og Hakapik tilbyr Museum kurs i utstillingskritikk i høst i Oslo og i vår i Tromsø. Målet er å gi utstillingskritikere et forum for å utvikle seg, bygge nettverk og kompetanse. Både ferske og erfarne kritikere er velkomne. Deltakerne får gode faglige diskusjoner og individuelle tilbakemeldinger på egne tekster, samt mulighet til å treffe andre som driver med det samme som en selv.
Mens detaljene ennå mangler i Tromsø, er det meste klart for høstkurset. Det finner sted på Oslo Museum, avdeling IKM (Interkulturelt Museum) på Grønland den 22. og 23. oktober og 12. og 13. november. Som en del av kurset, ser man utstillinger ved Naturhistorisk museum og Nasjonalmuseet.
De som skal lede samlingene og gi tilbakemelding på tekstene er Torild Gjesvik og Aron Ambrosiani.
Gjesvik er forsker og faglitterær forfatter med doktorgrad i kunsthistorie. Hun har mange års erfaring som kunstformidler og kunstkritiker, og ledet en periode kunstseksjonen i Norsk Kritikerlag. Hun har også lang undervisningserfaring, blant annet som førstelektor i kulturhistorie og museologi ved Universitetet i Oslo.
Ambrosiani er redaktør i Museums søstermagasin i Sverige, Utställningskritik, der det å jobbe fram gode anmeldelser er en sentral del av hans arbeidshverdag. Han følger også et PhD-program i teknologihistorie ved Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg og er en erfaren foreleser.
– Fortjener mer innsiktsfull granskning
Vi stilte Gjesvik og Ambrosiani to noen grunnleggende spørsmål:
– Hvorfor er utstillingskritikk viktig?
TG: – Ifølge SSB ligger tallet på utstillinger ved norske museer ligger på rundt 2500 årlig, og i 2024 var antall museumsbesøk 11,5 millioner! Likevel er anmeldelser av museumsutstillinger mangelvare. Kurset er viktig for å bidra til mer kompetent utstillingskritikk.
AA: – Kursen är viktig eftersom det är svårt att skriva om utställningar! Med tanke på besökssiffrorna förtjänar museerna en bättre, mer insiktsfull kritisk granskning, men den kräver förkunskaper och förståelse som kan vara svår att bygga upp helt på egen hand som kritiker.
– Hva kan deltakerne forvente å lære?
TG: – Deltakerne kan forvente å lære mer om både selve utstillingsmediet og om det å skrive relevant og engasjerende utstillingskritikk.
AA: – Dessutom kommer vi att diskutera kritikerns roll och ansvar gentemot såväl publik som museianställda. Samt förhoppningsvis bjuda på en del intressanta jämförelser mellan olika typer av museiutställningar, olika textformat och mellan norska och svenska utställningstrender.
– Hva kjennetegner en god utstillingskritikk?
TG: – En god utstillingskritikk er både velskrevet og velinformert. Den har i tillegg en god balanse mellom beskrivelse, analyse og selvstendig vurdering.
AA: Den bästa utställningskritiken tar utställningsmediet på allvar och förhåller sig till både sakinnehåll och gestaltning. Och som Torild säger behöver kritikerns egen värdering synas i texten – utan at det övergår i löst tyckande.
Noen få ledige plasser
Det er i skrivende stund noen får plasser igjen på kritikerkurset, og to dager til fristen utløper. Mer info og påmelding her.
Det har vært viktig for oss som arrangerer å tilby kurset gratis, og det har vi fått til, takket være støtte fra Fritt ord, Kritikerlaget, Kulturrådet, Fagpressen, Oslo Museum, Naturhistorisk museum og Nasjonalmuseet. Tusen takk!
Får du ikke deltatt denne gang? Husk ny mulighet i Tromsø til våren.
Les flere nyheter fra museumsfeltet. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
