– Vi blir minnet på det store ansvaret vi har som et uavhengig forskningssenter som samtidig skal være en holdningsskapende institusjon.
Det sa direktør ved senteret Jan Heiret til Museum i 2024, da vi intervjuet ham som nyansatt direktør og spurte om hvordan museet skulle forholde seg til Hamas terrorangrep på Israel 7. oktober og Israels etterfølgende krigføring på Gaza.
Nyansert og balansert
Heiret var da opptatt av å være nyansert.
– Det er ikke i vårt mandat å drive politisk aktivisme. Men vi må forholde oss til den internasjonale rettsordenen. Det innebærer at vi tar avstand både fra Hamas’ terror og fra den israelske statens brudd på folkeretten. Vi må være nøye med å formidle nyansert og balansert.
Samtidig påpekte han at det er mulig å mene for lite:
– Hvis ikke vi på HL-senteret hadde forholdt oss aktivt til det som har skjedd i Israel og på Gaza etter 7. oktober ville vi mistet legitimitet i begge leire.
Det har de kanskje likevel gjort. Kritikken mot senteret har økt i styrke. Museum har fulgt den tett, selv om vi kun har Morgenbladet som kilde til at direktøren må gå.
Vi kjenner ikke detaljene i saken. Men vår mening, basert på det vi vet, er at dette er en urettferdig behandling av en direktør som bare har gjort jobben sin.
En nesten umulig oppgave
I tiden fra da Heiret takket ja til tilbudet (1. juni 2023) til han tiltrådte (1. januar 2024) var den verden senteret er satt til å dekke endret radikalt. Hamas terrorangrep på Israel 7. oktober 2023 og Israels etterfølgende krigføring og etter manges mening folkemord i Gazapågående krigen rammet HL-senteret – hvis fulle navn er «Senter for studier av holocaust og livsynsminoriteter» – midt i mandatet.
Dette mandatet kan man lese grundig om på senterets nettsider, sammen med en interessant gjennomgang av dets historie. Oppsummert:
HL-senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med søkelys på Holocaust og andre folkemord, og på minoriteters vilkår i moderne samfunn. Da det ble opprettet i 2001, var det som en del av det kollektive oppgjøret etter den økonomiske likvidasjonen av norske jøder under andre verdenskrig. Stortinget ba Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å opprette et politisk og ideologisk nøytralt kompetansesenter livssynsminoritetene i Norge. Det var Universitetet i Oslo som fikk oppgaven.
Senteret ble etablert som en stiftelse med et eget styre og med full akademisk frihet. Båndene til UiO er fortsatt tett, f.eks. har det en samarbeidsavtale som innebærer undervisning og deltakelse i forskningsprosjekter. Det er nå et av sju freds- og menneskerettighetssenter som ligger under Kunnskapsdepartementet og får tilskudd over Statsbudsjettet.
Alle freds- og menneskerettighetssentrene arbeider med tunge og vanskelige temaer der det å romme de berørtes erfaringer og virkelighetsoppfatninger kan være tilnærmet umulig. Vi våger påstanden om at det i HL-senterets tilfeller er ekstra umulig.
Kritisert fra alle kanter
«Ved å vike unna det moglege folkemordet mot palestinarane bryt HL-senteret med oppgåva vi som samfunn har gitt dei.» Det skrev Morten Strøksnes i en kommentar i Dag og Tid i juni 2025. Han kritiserte senteret for ikke å kalle Israels krigføring for folkemord og for å ha et for ensidig fokus på antisemittisme som konsekvens Hamas terror og Israels krigføring.
Et snaut år senere, i mai 2026, sendte åtte jødiske trossamfunn i Norge et åpent brev der de i skarpe ordelag kritiserte senteret for å bagatellisere og relativisere holocaust.
HL-senteret har samlet denne og annen kritikk, samt ansattes (inkludert Jan Heirets) svar og egne kronikker på sine nettsider. Senteret har tatt flere prisverdige initiativ for å bidra til et kunnskapsbasert, nyansert ordskifte om temaene de jobber med For eksempel har startet de i smarbeid med UiO våren 2025 forelesningsrekken I skyggen av krigen, der de har teamtisert bl.a grensen mellom Israel-kritikk og antisemittisme, og utfordringer knyttet til begrepet «folkemord». Dette er blant initiativene som har vært kritisert fra de jødiske menighetene.
Må kjempe med kunnskapsinstitusjonens våpen
Som museenes fagblad vil vi si:
Det er noe gledelig i kritikken, den viser at museer er viktig.
Det er fint at norske jøder føler eierskap til HL-senteret og forventer at det er en institusjon som kjemper deres kamper – mot rasisme og ekskludering på bakgrunn av religion og kultur, og også mer spesifikt; mot antisemittisme, for at norske jøder skal føle seg trygge og inkludert i det norske fellesskapet. Men senteret må kjempe med en kunnskapsinstitusjons våpen: med etterrettelig og nysgjerrig debatt, fri forskning og kunnskapsutvikling. Hvis ikke går det helt galt.
Vi ser en skremmende utvikling også på museumsfeltet mange steder i verden. I museer i USA og mange andre land blir ytringsrommet blir stadig innsnevret. 7 av 10 museumsansatte i Europa har opplevd politisk press, ifølge NEMO (Network of Euoropean Museums). Selvsensur som følge av frykt for sanksjoner blir mer og mer vanlig.
Og det norske museumsfeltet har reagert. Museene må stå sammen i en kritisk tid for demokratiet», het det i en uttalelse som ble lagt fram på Det nasjonale museumsmøtet i Kristiansund i april 2025. «Norge må protestere mot Trumps angrep på amerikanske museer» skrev tillitsvalgte i Forskerforbundet ved 24 museer i september samme år.
Nå er det HL-senteret som trenger museumssamfunnets støtte.
– Vi forventet kritikk, det er forståelig og det må vi tåle, sa Jan Heiret intervjuet med Museum i 2024.
Det er sant. Men direktøren må ikke tåle å bli avsatt fordi senteret han leder er nyansert og inviterer til diskusjon om vanskelige temaer.
Les flere lederartikler og debattinnlegg. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
