Så var det noe i ryktene: Mandag 26. oktober gikk Jan Heiret av som direktør ved HL-senteret, med øyeblikkelig virkning. Han går inn i en forskerstilling ved senteret.
Har ikke gått inn på kritikken
I pressemeldingen, utarbeidet av styreleder Hans Petter Graver og Jan Heiret i fellesskap, begrunnes avgangen slik: «Det har over tid utviklet seg et vanskelig forhold mellom direktøren og jødiske trossamfunn i Norge. HL-senteret er avhengig av tillit i disse institusjonene, som var med å opprette senteret som et forsknings- og formidlingssenter med et bredt mandat.»
– I den situasjonen som har oppstått, opplever jeg at styret ikke lenger støtter meg, sier Heiret i pressemeldingen.
Vi spør Graver om dette medfører riktighet:
– Hans opplevelser får stå for hans regning. Men det er sant som det står i pressemeldingen at et samlet styre gir sin tilslutning til Heirets avgjørelse om å tre til side. Det handler om at jødiske trossamfunn i Norge ikke har tillit til Heiret, og ikke har hatt det i lang tid.
– Hva kritiserer de ham for?
– Det har ikke vi i styret forholdt oss til.
– Hvorfor ikke?
– Vi vurderer det ikke til styrets oppgave å legge seg opp i den faglige driften av HL-senteret. Det vi har forholdt oss til, er at den jødiske minoriteten mangler tillit til Heiret. Det er en tillit vi er helt avhengige av. HL-senteret ble tross alt opprettet med utgangspunkt i erstatningen de norske jødene fikk etter 2. verdenskrig.
– Hvem styrer HL-senteret?
– Styret styrer HL-senteret. Men, eller nei, ikke noe men. Det er sånn det er. Samtidig er det altså helt nødvendig at senteret har tillit i de jødiske trossamfunnene, som er så tett knyttet til senterets historie. Oppgaven nå er å gjenopprette den tilliten.
I strid med armlengdes avstand-prinsippet?
De to største jødiske trossamfunnene i Norge er Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Det Jødiske Samfunn i Trondheim (DJST) var med på å stifte HL-senteret i forbindelse med restitusjonsoppgjøret; den norske stats historiske og moralske oppgjør med den behandlingen norske jøder ble utsatt for under 2. verdenskrig. DMT og DJST oppnevner medlemmer til HL-senterets styre.
Disse to var blant de åtte jødiske organisasjonene som undertegnet det åpne brevet som ble publisert i Morgenbladet i mai. Brevet er adressert til direktør og styre ved HL-senteret og hevder at senteret bagatelliserer og relativiserer holocaust. Brevskriverne ber styret foreta en prinsipiell avklaring av HL-senterets rolle og mandat. De reagerer på «sammenstillinger av Holocaust med samtidige konflikter», «forventer at senteret utviser langt større faglig og institusjonell varsomhet i hvordan Holocaust omtales og kontekstualiseres» og ber om at det «etableres tydelige retningslinjer for hvordan senterets ledelse i embets medfør og senterets arrangementer forholder seg til pågående politiske konflikter».
I Klassekampen i dag vises det til et internt brev avisen har fått tilgang til, sendt fra DMT og DJST til HL-senteret 30. september i år. Her ber de to organisasjonene om Heirets avgang: «Selv om vi skulle ønske at det fantes andre løsninger, ser vi ingen annen mulighet enn at direktøren fratrer.»
Vi spør Graver om ikke dette er eksempler på eksterne faglige innvendinger og krav som HL-senteret ikke vil kunne rette seg etter uten at det vil være i konflikt med det helt grunnleggende prinsippet om armlengdes avstand og faglig autonomi.
– Jo, og derfor har vi ikke behandlet denne kritikken. Det er selvsagt lov å kritisere senterets faglige virksomhet, men det er ikke styrets oppgave å ta stilling til dette.
Bagatellisert holocaust?
– Vil du si at Heiret har relativisert og bagatellisert holocaust?
– Det er opp til HL-senterets faglige ledelse å ta stilling til faglige spørsmål som hvordan man skal omtale holocaust, sier Graver.
Til NRK sier Heiret at han mener HL-senteret har prioritert både forskning og formidling om den økende antisemittismen i Norge. Han sier også det var opprinnelig var planlagt at styret skulle ta stilling til innholdet i kritikken fra de jødiske miljøene.
Vi spør Graver:
– Ser du at det likevel kan forstås som om styret nå gir etter for ytre press?
– Ja, det har vi også poengtert i pressemeldingen. Styret understreker at HL-senterets formål, strategi, akademiske frihet og ansattes ytringsfrihet ligger fast.
HL-senteret er medlem av Norges museumsforbund og ICOM Norge. Men de har ikke vært i kontakt med noen av disse organisasjonene, forteller Graver:
– Det er mulig vi burde søkt råd der, kanskje det var naivt å tenke at det ikke er noen forskjell på museums- og UH-sektorens etiske praksis. Men vi har altså et styrevedtak på at det ikke er aktuelt å innskrenke den akademiske friheten ved HL-senteret.
– Har ikke klart å håndtere kritikken
Dette handler om å ikke ha klart å avverge en tillitskrise, mener Graver:
– Det å kritisere er helt legitimt. Alle kan skrive brev og kritisere oss, uten at styret skal føle seg kallet til å svare eller ledelsen til å endre kurs. Kritikk kan være mer eller mindre saklig og berettiget, det er også greit. Samtidig er det mange måter å ta kritikk på. Direktøren har ikke klart å håndtere kritikken uten at det har gått på bekostning av de jødiske miljøenes tillit. Det er uholdbart.
– Men er det mulig å håndtere kritikken uten å miste denne tilliten på noen annen måte enn å gi etter for deres faglige krav?
– Ja. Jeg både tror og håper det er mulig å drive senteret videre uten å gå på akkord med viktige prinsipper knyttet til selvbestemmelse. Det er viktig i denne forbindelsen å understreke det viktige arbeidet senteret allerede gjør med å bekjempe antisemittisme gjennom undervisningsvirksomheten, utstillingen og forskningen. Dette må vi fortsette med og kanskje synliggjøre bedre.
– The proof of the pudding
– Men nå har jo MTS og DJST fått viljen sin?
–Ikke når det gjelder det faglige innholdet.
HL-senteret arbeider nå med en ny holocaust-utstilling, som skal stå ferdig i 2028. Her har selvfølgelig de ansatte full faglig frihet og selvstendighet, forteller Graver. Og så får vi bare følge med:
– Det blir «the proof of the pudding». Veien fremover vil vise om dette er noe styret faktisk mener.
– Forskningsfriheten står sterkt
Dette er en spesiell sak på flere måter. Man skal lete godt i den norske museumshistorien for å finne sammenliknbare saker. Hva tenker de ved de andre jødiske museene om Heirets brå avgang?
Direktør ved Jødisk museum i Oslo Torill Torp Holte poengterer at hun ikke har noen innsikt i de interne forholdene ved HL-senteret annet enn det som fremkommer i pressemeldingen.
– Her skapes det imidlertid et inntrykk av at det er de jødiske menighetene som bestemmer hvem som skal sitte i direktørstolen. Helt slik er det antakelig ikke. HL-senterets mandat er komplisert, idet senteret både skal fremstille, forske på og formidle både Holocaust og andre folkemord. Det er ikke lett å finne en balanse og retning her som unngår hard kritikk fra den ene eller andre side, skriver hun i e-post til Museum.
Holte forteller at hun selv har reagert sterkt på enkelte arrangementer i serien «I skyggen av krigen«, som HL-senteret har avholdt i samarbeid med Universitetet i Oslo.
– Å behandle voldsomme og blodige hendelser, som er svært ulike, men samtidig historisk forbundet (Holocaust og Nakba) som «narrativer» og «minner» man nærmest ønsker å behandle med et terapeutisk siktemål («forstå den andre»), kan fremstå både ufølsomt og støtende.
Samtidig er Holte opptatt av senterets uavhengighet:
– Faglig uenighet er imidlertid ikke uvanlig og bør diskuteres mest mulig åpent og direkte. Forskningsfriheten står sterkt, det bør den gjøre også på HL-senteret, og vi må håpe og tro at Heirets avgang ikke endrer dette.
– Et viktig samfunnsoppdrag
Direktør for Jødisk museum Trondheim Ulf Ingemar Gustafsson skriver på e-post at han syns det er trist at Heiret går av:
– Jødisk museum Trondheim har alltid har hatt et godt, hyggelig og faglig sterkt samarbeid med HL-Senteret.
– Som leder for Jødisk museum Trondheim og Jødisk kulturfestival Trondheim har jeg kun gode ting å si om Jan, vi har hatt et flott og veldig hyggelig samarbeid, og han har bidratt med gode innspill til vårt arbeid her i Trondheim. Jeg vil også si at vi sammen med HL-Senteret deler et viktig samfunnsoppdrag.
*
Museum har forelagt Jan Heiret denne artikkelen. han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
Les også Museums leder 15. oktober.
