Brobygging mot kulturarv

Det historiske tømmerfløtingsanlegget Fetsund lenser har vært fredet siden 1989. At Vegvesenets planer om ny bro over Glomma har fått Riksantikvaren til å avfrede deler av området, har satt sinnene i kok i museumsverdenen. Kulturminnet forvaltes av Museene i Akershus (MiA). Museets direktør Hulda Brastad Bernhardt omtalte i Museum i desember beslutningen som et «nasjonalt veiskille» og var «sjokkert» over Riksantikvarens avbøying for trafikale hensyn.

Parkeringsplass på Bryggen i Bergen?

Bernhardts bekymring var ikke bare for anlegget, men for hvordan en slik avgjørelse kan skape presedens i framtidige saker som angår kulturminner. «Skal vi rive Bryggen i Bergen for å få plass til en parkeringsplass?» spurte hun retorisk. Riksantikvaren svarte med å avfeie bekymringene og hevdet samtidig, noe oppsiktsvekkende, at «brua kommer uansett»: «Det er ikke slik at Riksantikvaren kan bestemme at den nye brua ikke skal krysse Glomma», sto det å lese i Hanna Geirans tilsvar. Men hva er det da vi diskuterer?

– Når vi ikke kan gi dispensasjon etter kulturminneloven, er eneste alternativ å varsle avfredning, sier Hanna Geiran. Hun sikter her til Statens vegvesens dispensasjonssøknad som Akershus fylkeskommune avslo på juridisk grunnlag. Ifølge kulturminneloven er det to vilkår som må være oppfylt på å kunne gi dispensasjon fra fredning: For det første må det være et særlig tilfelle. For det andre må tiltaket ikke medføre en vesentlig endring. Akershus fylkeskommune mente at konstruksjonen av brotårnet ville medføre en vesentlig endring, og dermed var ikke vilkårene for dispensasjon oppfylt. Da Statens vegvesen klaget saken inn til Riksantikvaren, fikk Akershus fylkeskommune medhold.

Nødvendig med ny bro

Riksantikvaren vil altså ikke åpne for at det finnes et annet alternativ – for eksempel å ikke bygge en ny bro?

– Det er ikke en lett beslutning, men vi ser at det er nødvendig å få realisert en ny bro. Som statlig direktorat er vi også nødt til å ta samfunnsmessige hensyn, svarer Geiran. Hun viser til at dette er en arealplansak som har pågått i mange år.

– Den broa som står der i dag, er for dårlig. Det er bred enighet om at noe må gjøres, sier Geiran.

Den brede enigheten later til å omfatte også den bekymrede direktøren i MiA, Hulda Brastad Bernhardt. – At broa er utdatert, er det ingen tvil om, uttalte hun til Morgenbladet før jul. Men hva er da alternativet sett fra museets ståsted?

Fungerende avdelingsdirektør ved Fetsund lenser Vidar Mørch mener det ikke er deres rolle å svare på det spørsmålet:

– Det vi skal gjøre, er å forholde oss til vedtaket og påpeke potensielle konsekvenser av det. Vi kan selvsagt ha personlige meninger om hva som kunne vært det beste alternativet, men det ligger ikke innenfor vår rolle å fremme dem.

Men er du enig med Riksantikvaren når hun hevder at avfredning er det eneste alternativet?

– Nå er vi inne i juridiske vurderinger som Riksantikvaren selv må utdype. Det er ikke vår rolle å bestride eller bekrefte deres juridiske plattform. Det får stå for hennes regning.

Kunne ikke Riksantikvaren sagt «Nei, dette området er fredet, så det blir ingen ny bro»?

– Det jeg kan si, er at Hulda [Brastad Bernhardt] har jobbet flere år hos Riksantikvaren, og at hennes kronikk ble skrevet på faglig grunnlag, sier Mørch.

Bekymring for presedens

Så hvordan blir det framover? Representerer Riksantikvarens beslutning en ny linje, der norske kulturminner står i fare for å vike for kortsiktige interesser, slik museumsdirektøren er bekymret for?

– Saken har skapt stort engasjement, og det forstår jeg godt. Jeg kjenner området godt selv og har stor respekt for verdiene der. Man skal alltid vurdere presedensvirkning, men det er bra å se på tidligere saker og hvor sjelden avfredning faktisk skjer, sier Hanna Geiran.

Vidar Mørch forklarer at det ikke har framkommet noe nytt i saken som bidrar til mer eller mindre bekymring fra deres side.

– Riksantikvaren har svart så godt hun mener hun kan, og sier at dette ikke nødvendigvis skal danne presedens. Hun har gitt et svar. Men som det står i kronikken [til Brastad Bernhardt red.anm.], finnes det lignende situasjoner mange steder i landet, og vi mener fortsatt at det er en berettiget bekymring.

Uklart omfang

Så vedtaket om avfredning er gjort, og om dette var det eneste alternativet eller ikke, virker å være en ømfintlig diskusjon. Nå venter begge parter på informasjon som viser omfanget av avfredningen. Riksantikvaren understreker at det gjelder kun deler av anlegget, og at de jobber for at konsekvensene skal bli så små som mulig.

– Vi avventer nå reguleringsplanen, slik at vi vet nøyaktig plassering av brokonstruksjonen. Da kan omfanget avklares. Det vi vet nå, er at det gjelder et område i vannet, og at alle hus og bygninger forblir fredet. Det er også viktig for meg å si at vi har en god dialog med Vegvesenet om hvordan konstruksjonen kan gjøres mindre dominerende i landskapet. Jeg oppfatter dem som lydhøre, sier Geiran.

Håper å få være med

Tilbake til det berørte anlegget. Hvordan ser fungerende avdelingsdirektør på veien videre?

– Det er egentlig ikke kommet noe nytt i den saken siden desember, sier Vidar Mørch. Vi sitter nå og er både spente, positive og avventende til den involveringen vi måtte få i dialogen med Vegvesenet – og for så vidt også Riksantikvaren.

Hva tror du blir konsekvensene av inngrepet?

– Vi kan ikke si noe om det nå. Vår største bekymring er ikke om broa blir hvit eller grå, stor eller liten. Det handler mer om omfanget av avfredningssonen og hva det innebærer i praksis for elementene som ligger innenfor den sonen. Der har vi enn så lenge ingen informasjon, vi venter i spenning, sier Vidar Mørch.

Les også hos Fortidsminneforeningen om mulig avfreding av Numedalsbanen. 

– Dette er politikk!

– Riksantikvaren er ikke pålagt å oppheve fredningen, sier NIKUs Siv Leden. Hun ønsker å synliggjøre at dette handler om politiske prioriteringer.

Siv Leden er sivilarkitekt ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Hun har jobbet med kulturminnevern hele sitt yrkesliv, blant annet hos Riksantikvaren, og mener diskusjonen må opp dit den hører hjemme.

– Det store og viktige spørsmålet her er dette: Hva er det vi tillegger «stor samfunnsmessig betydning»?

Ja, i denne saken er det vel den nye broa?

 – Nettopp. Og vi ser det stadig: at miljøvern, derunder kulturminnevern, må vike for store veiprosjekter.

Så Riksantikvarens beslutning representerer en generell tendens?

 – Definitivt. Veiutbygging gis forrang. Man kunne ha et større perspektiv på hva som betyr noe for samfunnet. Har natur- og miljøvern stor samfunnsmessig betydning? Har kulturminnevern stor samfunnsmessig betydning?

Hva tenker du når Riksantikvaren sier at avfredning er eneste mulighet i denne saken?

– Riksantikvaren er ikke pålagt å oppheve en fredning! At det er behov for en ny bro eller en ny vei, betyr ikke at broa eller veien behøver å gå akkurat der eller utformes akkurat slik.

Så du mener det finnes andre alternativer?

– Det gjør det alltid. Man kan selv lese i saken at andre alternativer har blitt vurdert, men bortlagt på grunn av at de er dyrere. Og da er vi inne i det politiske landskapet.

Hva hadde skjedd om Riksantikvaren hadde sagt nei?

 – Mest sannsynlig hadde saken blitt løftet opp til regjeringsnivå, og så hadde regjeringen gitt grønt lys. Vi så det jo i saken om Y-blokka – da regjeringen sa ja tross Riksantikvarens nei. Riksantikvaren opererer i et politisk landskap og må finne sin rolle der. Det viktige her er at vi forstår at dette er en politisk avgjørelse, og at vi reiser spørsmålet om hva samfunnet ønsker å prioritere.

Men iblant må vel omgivelser endres av samfunnsmessige hensyn?

 – Generelt sett handler ikke kulturminneforvaltning om hvorvidt man kan endre omgivelsene eller ikke. Det er det mange grunner til at vi trenger å gjøre. Det handler om å styre utviklingen ved også å ta langsiktige hensyn som kulturminnevern inn i planene, sånn at vi får de nye tiltakene vi ønsker oss, men med et bredere perspektiv på hva «stor samfunnsmessig betydning» er. Noen ganger kan det medføre at en løsning blir dyrere.

Hulda Brastad Bernhardt sier i sin kronikk at vedtaket viser en farlig utvikling for hele Norge, er du enig i det?

– Ja.

Denne saken står også på trykk i Museum nr 1 26, der infrastruktur er et sentralt tema. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.