Byggingen av Holmsbu Museum startet 1963 og tok om lag ti år. Bygget åpnet i 1973 under navnet Holmsbu Billedgalleri, til minne om maleren Henrik Sørensen og kunstnermiljøet i Holmsbu. Det var sønnen, Sven Oluf Sørensen, som ønsket å lage et museum etter at faren gikk bort i 1962. Han opprettet en stiftelse som skulle ivareta arven etter faren.
I årene som har gått har stiftelsen inngått i ulike driftskonstellasjoner, og de siste par årene har museet bare vært tilgjengelig for publikum ved spesielle anledninger. Men nå har MiA – Museene i Akershus og Asker kommune store planer for stedet. Sent i september var det åpen dag, og jeg tok turen.
Bygget er monumentalt; en slags modernistisk variant av en middelalderborg eller et kloster. Det virker uinntakelig, med tykke murer, men godt integrert i naturen og konsekvent gjennomført i mur og lokal granittstein.
Jeg går inn via en nokså beskjeden, brun tredør og kommer inn i en mørk resepsjon, der en bratt vindeltrapp leder opp til salene hvor mange interesserte publikummere allerede befinner seg. Malerier henger på rekke og rad på de hvite veggene.
Det aller mest slående når man først har kommet inn, er kanskje det fantastiske store vinduet som dekker en hel vegg, ut mot «Trollura» i andre sal.
Her ser man ut i et slags dalsøkk, som ender opp i en vanndam rett foran ruta. Dette vinduet ut mot skogbunn og ur, altså bort fra Drammensfjorden, skaper en særegen stemning; er det vi som observerer naturen – eller er det naturen som observerer oss?
Holmsbu kunstmuseum som kulturmotor i Asker
Vibeke Hermanrud, kulturfaglig rådgiver i Asker kommune, kan fortelle at Asker har satt av seks millioner til oppgradering av bygget og minimum 1 million årlig til drift. Tanken, håpet og planen er at fylke og stat etter hvert vil være med å sikre driften.
– Holmsbu kunstmuseum skal bli en av de viktigste motorene i utviklingen av Holmsbu som kunstdestinasjon.
– Museet skal sette søkelys på det særegne ved stedets tilknytning til kunsthistorien, forteller Hermanrud.
– Holmsbu kunstmuseum skal bli en av de viktigste motorene i utviklingen av Holmsbu som kunstdestinasjon.
– Den vakre naturen og byggets interessante arkitektur setter standard, og vil gi ramme for nye opplevelser med relevans for mennesker i dag, fortsetter hun og understreker av vi trenger kulturelle møteplasser og opplevelser som for eksempel «skulptur-vandringer», og arrangementer slik som det nystiftede Holmsbusymposiet, og utnevnelsen av en ny Holmsbukunstner årlig.
Fra privat stiftelse til del av MiA – Museene i Akershus
I 2022 sa Drammens Museum opp driftsavtalen med Holmsbu Kunstmuseum, som da var eid av Stiftelsen Holmsbu Kunstmuseum. Stiftelsen ble opprinnelig opprettet av Henrik Sørensens sønn Sven Oluf Sørensen (1920-2017), for å ivareta arven etter faren og skape et museum.
Selv om Sørensen visstnok satte sin ære i å ikke søke staten om støtte til å bygge, vil de fleste mene at det nå trengs et felles løft med offentlige midler for å føre museet inn i en sikker fremtid til glede for lokalbefolkningen og tilreisende.
I om lag to år har det foregått en utrednings- og forhandlingsprosess som har endt med at Asker kommune pr. juni 2024 foretok en formell overtakelse, og eierstiftelsen er nå avviklet.
I august ble det inngått en intensjonsavtale mellom Asker kommune og MiA – Museene i Akershus om revitalisering av Holmsbu kunstmuseum og bærekraftig drift og forvaltning. Oppgradering og skjøtsel starter opp i år.
– Men for å kunne drive langsiktig og bærekraftig, både økonomisk og faglig, må staten også inn i bildet, sier avdelingsdirektør ved MiA Per Olav Torgnesskar.
Åpent neste sommer?
Torgnesskar forteller at Asker kommune og MiA er vel forlikt om fremtidsplaner, håp og ambisjoner for museet. Og publikum, inkludert tidligere styreleder for stiftelsen, er storfornøyd når Torgnesskar håper og tror at Holmsbu kunstmuseum vil kunne ha åpent sommeren 2025.
– Mye av de bevilgede seks millionene må antakelig brukes på ulike forhold som kanskje ikke vil synes så godt for publikum, advarer han forsiktig. Han forteller f.eks. at det er svært strenge føringer på skjøtsel av bygg og område som jo er fredet, men etter nøye gjennomgang av regler og styringsdokumenter, skal det bl.a. kunne felles enkelttrær som vil gjøre at man får tilbake opprinnelige siktlinjer mot sjøen.
Selv om stiftelsen er nedlagt, er det flott å fremdeles ha en venneforening.
– Takk for alle gratistimer som ildsjeler har lagt inn i museet opp gjennom tiden; arbeidet har båret frukter, sier Torgnesskar.
– Fremtidige museumsansatte vil bygge videre på erfaringer og kunnskap som foreligger, til glede for fremtidige museumsbesøkende, understreker han.
Kunstnerkolonien Holmsbu
Sven Oluf Sørensen skal ha fått ideen om museet til minne om faren og «Holmsbukolonien», det året faren døde, 1962. Byggeprosessen begynte i 1963. Vennen arkitekten Bjart Mohr tegnet, men Sven Oluf hadde mange ideer og meninger. Huset sto ferdig oppført i 1973 ved hjelp av mange lokale krefter, fastboende Holmsbu-venner av Sørensen.
I 1983 fikk bygget A. C. Houens Fonds Diplom, som er en av Norges fremste utmerkelser innenfor arkitektur og byggeskikk, og i 1994 ble bygning og skogsområde rundt fredet, så det er ikke bare å ta fram motorsaga i skauen eller gjøre endringer der man vil.
Malerier av Henrik Sørensen (1882-1962), Oluf Wold-Thorne (1867-1919) og Thorvald Erichsen (1868-1939) er utstilt i de tre omfangsrike salene, som har steingulv, murvegger, store trebjelker i taket og nokså små overlysvinduer. De tre kunstnerne tilbrakte mer og mindre tid i Holmsbu og blir ansett som de mest sentrale i «kunstnerkolonien»; et fellesskap av kunstmalere, som fant miljøet og lyset tiltalende og malte og bodde periodevis i Holmsbu.
Mannsdominert
Det var imidlertid først og fremst i perioden 1911-1962 at kunstnerne kom til i Holmsbu. Målfrid Ravnåsen Vangens Innseilingen til de lykkelige øyer. Historien om kunstnerkolonien i Holmsbu (1911-1961) ble skrevet på oppdrag fra Sven Oluf Sørensen, utkom i 2018, og er et nybrottsarbeid for kunnskap om Holmsbukunstnerne. Ifølge Ravnåsen er Holmsbu den største kunstnerkolonien Norge har hatt, med til sammen 40 kunstnere innom i årenes løp.
Men hvorfor fortsatte ikke tilstrømmingen? I 1962 var nestoren Henrik Sørenson død, og det var han som hadde fungert som det respekterte midtpunktet og som inviterte kunstnere han likte.
Hva med å grave fram noen av de kvinnelige malerne som visst nok også var i Holmsbu?
Begynnelsen av 1900-tallet var en mannsdominert periode, ikke minst i malerkunsten. Hva med å grave fram noen av de kvinnelige malerne som visst nok også var i Holmsbu? Anita Greve er for eksempel et navn. Hvorfor var det så få kvinnelige kunstnere i «kolonien»?
Inn i fremtiden?
Holmsbu Museum skal altså både ivareta arv og tradisjon og bli et museum for vår tid. Det skal ikke være et mausoleum, men et profesjonelt drevet museum med innhold som forhåpentlig vil vekke oppmerksomhet. Det er f.eks. et stort hytte- og sommerferiepublikum her og muligheter for samarbeid med det lokale næringslivet om «opplevelsespakker» antydes det fra kommunalt holdt.
– Det kan bli aktuelt å arrangere sommerutstillinger, og mye av det Munchmuseet gjør, kan være til inspirasjon for Holmsbu kunstmuseum, forteller Torgnesskar.
Når det gjelder tilgjengelighet for publikum med bevegelsesutfordringer er utbedringer ikke gjort i en håndvending, men vil sikkert komme på plass etter hvert. Holmsbu kunstmuseum vil (for-)bli et spennende sted for kunst- og kulturhistorikere med interesse for perioden 1911-1962. Med årlige symposium, utnevnelser av Holmsbukunstner og andre arrangementer i Støa ved sjøen nedenfor kunstmuseet, ser det også ut til at museet strekker ut en hånd mot samtidskunsten og en hånd mot lokalsamfunnet.
Kunst og vitenskap i dialog?
Sven Oluf Sørensen var professor i atomfysikk. Ifølge tidligere styreleder i stiftelsen Holmsbu Museum, Morten Opsahl, hevdet Sven Oluf at det er en tragedie at kunst og vitenskap er atskilt og at dette er en mulig kilde til vår sivilisasjons undergang. Kanskje dialog mellom «de to kulturer» kan være tema for en utstilling – in memoriam atomfysikeren Sven Oluf Sørensen?
En annen sak er de romanske og gotiske skulpturelementene som finnes i museet. Det er eksempelvis fem franske søyler fra 1200-tallet og et enormt flamsk tapisseri fra 15-1600-tallet utstilt i samme rom som de norske maleriene fra 1900-tallet. Ifølge Opsahl ønsket Sven Oluf Sørensen å gi bygningen referanse til fransk middelalderkunst, som faren og vennene var så opptatt av. Derfor ble de historiske gjenstandene, som han arvet, plassert i museet, sammen med maleriene. Sammenhengen mellom malerier og gjenstander virker for meg ikke helt logisk eller forståelig estetisk sett. Men som inspirasjonskilde og utgangspunkt for kunstnerisk utforskning kan Sørensens historiske interesse kanskje fungere for nålevende kunstnere eller kuratorer, i årene som kommer?
Det blir spennende å følge med på Holmsbu Museums videre utvikling. Ja, hvem blir Holmsbukunstneren 2025? Blir kanskje noen av hens verk å se i Holmsbu Kunstmuseum side ved side med H. Sørensens, O. Wold Tornes og Th. Erichsens malerier?
Les mer om Holmsbu kunstmuseum på Asker kommunes hjemmeside.
Les flere prosjektpresentasjoner og siste nytt innen museumspolitikk og -kultur i vårt nettmagasin. Enkeltutgaver og abonnement på papirutgavene kjøpes i Tekstallmenningens nettbutikk.
