NTNU Vitenskapsmuseet (VIMU) i Trondheim åpnet nylig utstillingen Viking, som handler om vikingferdene. Utstillingen skal lages over tre år, med ulike tema, ifølge museets nettside. Hvorvidt utstillingen skal erstattes etter ett år eller utvides framgår ikke. Målet med utstillingen er å gi et mer mer nyansert bilde av vikingene enn det de mange populære seriene og filmene gir, står det. Det poengteres at vikingene ikke bare var voldelige krigere. De drev også handel, og de tok nytt land ved å bosette seg blant annet i Irland og på Grønland. Noen var drevet av nysgjerrighet og var rett og slett på oppdagelsesferd.
Utstillingen slik den står nå, er bygd opp rundt temaet vikingferdene og delt inn i undertemaene vikingenes skip, handel, plyndring, sølvhunger og våpen. I tillegg til å vise et rikt utvalg av spektakulære gjenstander, har hvert undertema en kort og lettlest hovedtekst samt gjenstandstekster og ytterligere informasjon i monterne og på skjermer. Til sammen gir utstillingen et solid innblikk i vikingferdene og hva vikingen brakte med seg tilbake til Norge.
Gjenstandene er funnet i store deler av Trøndelag, på Helgeland og i Møre og Romsdal. Dette framgår av et kart over funnsteder, samt i gjenstandstekstene. Det kunne vært interessant å få vite mer om hvordan og når de ble funnet – det står det stort sett lite om.
Vikingskipenes betydning
Vikingskipene var en forutsetning for utferdene og selve grunnlaget for vikingtida. Her vises et over to meter høyt stokkanker, ett av få anker fra vikingtida som er funnet, samt en del båtnagler. Vi får vite hvorfor en mener dette er et anker fra vikingtida. I tillegg presenteres vikingskipenes konstruksjon via skjerm, der det er mulig å trykke for å få ytterligere informasjon om klinkbygging, sideror, skjold, årer og utsmykking.
En lydkulisse med bølgeskvulp ledsaget av en film av bølger som slår mot stevnen på et skip, gir et behagelig lydbilde i hele utstillingsrommet. I enden er en stor illustrasjon av et vikingskip med mannskap på veg til land.
Glassperler, våpen og sølv
Hva handlet vikingene med? Populære midtnorske handelsvarer som er funnet utenlands, er skiferbryner, varer laget av kleberstein, gevir fra rein og bein fra hval. Til bytte skaffet vikingene seg blant annet vakre glassperler, våpen og smykker. Her finnes perler med opprinnelse både i Sør-Skandinavia og Ribe i Danmark, men også ulike typer perler fra Midtøsten. Funn av islamske mynter viser at det har vært handel med øst.
Vektøkonomi avløste bytteøkonomi på slutten av 800-tallet og betalingsmidlet var sølv. Vektlodd, skålvekter og etui som skålvektene kunne fraktes i, er stilt ut sammen med biter av sølv, samt perler som også kunne bli brukt som betalingsmiddel.
Vikingene hadde en hunger etter sølv, kan vi lære i utstillingen. Det var det ypperste tegn på rikdom, og kunne, i tillegg til å være betalingsmiddel, ha magiske egenskaper. En av de største myntskattene fra vikingtida ble funnet ved hovedpostkontoret i Trondheim (i dag kunstmuseet PoMo) i 1950. Sølvskatten bestod av en mengde sølvmynter i tillegg til to krusifiks og noen sølvbiter. Kanskje var dette betaling fra danske kong Knut den mektige for å sikre lojalitet fra trønderske stormenn?
Omstendighetene omkring funnet var spesielle. Sølvskatten ble nemlig liggende åpen uten sikring ei tid og trondheimere forsynte seg av sølvet. Det ble utlyst et amnesti for de som brakte stjålne mynter tilbake og til sammen kom 964 sølvmynter til rette. Men en vet ikke om alt ble returnert, så museet sier derfor at skatten bestod av minst 964 mynter.
Vikingene som krigere og plyndrere
At vikingene plyndret kirker og klostre etter rikdom er vel kjent, og utstillingen viser mange gjenstander som har kommet hit til landet på ulovlig vis. Her er edelt metall som spenner og ulike typer beslag, samt en knapp i gull fra en bispestav, den eneste i sitt slag som er funnet i Norge.
Et relikvieskrin, som nok var plyndret fra en kirke i Irland, havnet i en båtgrav i Overhalla, tolket som en kvinnes eiendel. Dette skrinet er ett av kun tre hele relikvieskrin bevart i Norge. Mange av objektene er omdannet og har fått en annen funksjon og mening enn de opprinnelig hadde. Beslag og mynter har blitt til smykker og brosjer, som ga status og prestisje og var synlige bevis på rikdom.
En stor samling våpen vises fram: økser, spyd og spydspisser og ikke minst sverd, som var det ypperste våpenet en viking kunne bære. Gravråk-sverdet, som er funnet i Melhus utenfor Trondheim, er ekstra verdifullt. Det har signatur med navnet Ulfberht. Og på grepet finnes navnet Hiltpreht, kanskje sverdets eier? Ulfbreht var kanskje en smedmester fra Ruhrområdet? Så presenteres ulike hypoteser på hvorfor sverdet havnet i Melhus.
Brukte vikingene kroppsspråk?
Utstillingen gir stort rom for undring. Den stiller åpne spørsmål egnet til videre fundering og diskusjon, og setter søkelys på at en ikke vet med sikkerhet hvorfor og hvordan en del av objektene har havnet her til lands. Funnene må tolkes. Dette synes jeg er en stor styrke ved utstillingen.
På lyttestasjonen presenterer tre av museets arkeologer og historikere, Ellen Grav, Jon-Anders Risvaag og Raymond Sauvage, åtte ulike tema. Her kan vi fordype oss og lære mer om både vikingkrigeren og relikvieskrinenes historie. Forskerne stiller ulike spørsmål: Hvordan snakket vikingene med folk i andre land? Brukte de kroppsspråk? Hadde de lært noen viktige ord? Der vikinger slo seg ned i et annet land, lærte kanskje ungene språket lettere og kunne hjelpe foreldrene? Her får jeg assosiasjoner til dagens innvandrere i Norge. Men så kommer det fram at språkene den gang ikke var så forskjellige som nå, så kanskje forstod vikingene mer av hva som ble sagt?
Et annet interessant emne på lyttestasjonen er slaveri. Vikingene tok med seg mennesker, i særlig grad fra ferder i østerled, og kanskje var 10% av befolkningen i Norge i vikingtida slavegjort. Dette er et tema det sies lite om i andre framstillinger av vikingtida. En reiseberetning av Ahmad Ibn Fadlan fra Bagdad gir en beskrivelse av vikingene som ikke akkurat er flatterende.
Manglende blikkfang
Sølvskatten med krusifiksene har fått en sentral plass i annonser og på brosjyrer, så en kunne kanskje forvente at utstillingen åpnet med denne type «highlight», men det er relikvieskrinet fra Irland som presenteres i front, naturligvis et høydepunkt ut ifra sin sjeldenhet.
Selve inngangspartiet er svært anonymt og mangler et skikkelig blikkfang. Jeg fant ikke utstillingen da jeg gikk opp i etasjen der den ifølge resepsjonspersonalet skulle være. Jeg tok faktisk en runde og fant den først da jeg etter kort tid snudde og gikk tilbake. En må inn i rommet før en kan se tittel og innledningstekst. Enda mer anonymt er det hvis en tar heisen.
Men når en først trer inn i rommet, kan en oppleve en svært severdig og vakker utstilling. Den er flott lyssatt og har påkostete montere der gjenstandsmaterialet kommer til sin rett. Gjennombrutte tekstiler i bruntoner kler rommet og er en fin ramme som framhever innholdet. Store tegninger, KI -generert, antar jeg, av vikinger på tokt med våpen og varer fyller noen av veggflatene.
Hvem er utstillingen beregnet på?
Jeg tenker den først og fremst passer for et voksent publikum. Også for skoleklasser fra ungdomsskole og videregående skole vil den være ypperlig, særlig med pedagog som kan bidra til diskusjoner og ytterligere refleksjoner omkring alle spørsmålene utstillingen legger opp til.
Museet tilrettelegger også for besøk av 1.-2.trinn og fra 5.trinn og oppover. Dette er en utstilling der en lytter og ser, og skjermene er alt for høyt opp på veggen for en 6 -7 åring og for rullestolbrukere for at de kan klare å trykke. Det er mulig de pedagogiske oppleggene for de minste også inkluderer noen aktiviteter som ikke går fram av nettside.
Det er god plass mellom montrene til å ha med barnevogn og ta seg rundt med rullestol og det er heis inn i utstillingssalen. Bærbare stoler er plassert like ved heisen for den som måtte ha behov for det. Det er mulig å komme innunder de fleste monterne med en smal rullestol, men tekstene inne i monterne burde vært skråstilt for bedre lesbarhet for rullestolbrukere.
Det er passe mengde tekst, som er presentert på norsk, engelsk og på sørsamisk. Stor kred for at sørsamisk får sin rettmessige plass. Gjenstandstekstene er på norsk og engelsk, mens de sørsamiske kan leses ved å skanne QR-kode. Det er valgt en skrifttype uten seriffer, noe som bra for svaksynte, men tekstene er hvitt på svart, som ikke er optimalt med tanke på lesbarhet, på tross av god kontrast. Fin lyssetting for seende er alltid en utfordring for svaksynte.
Tydelige fagfolk
Utstillingen holder det den lover når det gjelder å vise fram spektakulære skatter fra samlingene. Utstillingen gir et mer balansert bilde av vikingene, selv om det er en overvekt av våpen og plyndrete gjenstander. De krigerske vikingene er høyst synlige. Men det er forståelig at museet vil vise noe av den store våpensamlingen de har.
Jeg er veldig begeistret for at fagfolkene bak utstillingen trer fram med sine spørsmål og refleksjoner, der en er tydelig på at det ikke alltid er sikre svar, selv for forskere. De er også gode fortellere som fanger publikum. Det er sjelden å se og høre avsenderne så tydelig i museumsutstillinger.
Jeg ser med forventning fram til at museet skal fortelle meg flere historier om vikingene.
Museum har også i 2025 fått støtte til utstillingskritikk fra Fritt Ord og Norges museumsforbund. Vi forsøker å publisere minst en anmeldelse i måneden. Se alle her.
Våre kritikere kommer fra kunst-, museumsfeltet og/eller media.
Ann Siri Garberg har vært museumspedagog, konservator og seniorrådgiver på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og i Museene i Sør-Trøndelag i perioden 1986-2024, og har nå et enkeltpersonforetak innen museumsrådgiving. .
Flere av artiklene fra papirutgavene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
