Onsdag den 26. mars, på Det nasjonale museumsmøtet i Kristiansund, blir det klart hvem som får den gjeve utmerkelsen Årets museum 2025. Stor ære og kanskje noe mer oppmerksomhet og økt besøkstall venter vinneren av museenes hederspris, som har vært delt ut siden 1997.
«Historien gjør dem bedre»
Norges museumsforbund offentliggjorde de tre nominerte i en pressemelding 12. mars. Juryen poengterer her at alle tre museene er i bevegelse. Det kan virke som om den i år har sett ekstra etter museer som kan vise til en interessant utvikling: «Svært ulike museer, både i størrelse og innhold, men alle har hatt år med utfordringer. Og som alle gode museer – det er nettopp historien som gjør dem bedre.» Begrunnelsene trekker fram både styrker og svakheter, slik at det samlet blir nominasjoner som anerkjenner, men også viser forventninger.
Det er på tide å avsløre noe av spenningen: De tre museene juryen sikter til er IDDIS, Ringve & Rockheim og Nasjonalmuseet.
Hermetikk og grafikk
«På grunn av den felles og parallelle historien, er det naturlig og svært ønskelig med en samlokalisering av Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum. Ved samlokalisering kan vi også utnytte felles ressurser og gjøre driften mer økonomisk, og ikke minst åpne opp for flere aktiviteter og opplevelser for publikum.» Slik argumenterte ledelsen ved Museene i Stavanger (MUST), daværende Norsk hermetikkmuseum og Norsk grafisk museum i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad i april 2014. Sju år senere, mot slutten av 2021, var drømmen blitt virkelighet: Museet IDDIS åpnet.
Det er kanskje ikke opplagt for alle at hermetikk og grafikk hører sammen, men i Stavanger har de to fagfeltene vært tett innvevd i hverandre og sentrale i Stavangers industrihistorie. IDDIS ligger i den gamle hermetikkfabrikken og har blitt utvidet med et nybygget grafisk verksted. «Fabrikkens arbeidere er for lengst gått hjem, og maskinene har i prinsippet stanset», skriver juryen. Men dødt er det ikke her: «Like fullt er dette et engasjert museum som klarer å levendegjøre og overføre kunnskap om en særdeles viktig del av Stavangers historie. Ved hjelp av stolte og kunnskapsrike formidlere, som i tillegg både kan og får lov til å bruke de gamle maskinene og ovnene.»
Juryen trekker også frem at IDDIS sentrale beliggenhet og hyggelige kafé har gjort det til et «uhøytidelig møtested og dermed et strålende tilskudd til byen Stavanger.»
1+1=3
Den neste kandidaten er egentlig to museer, med forskjellig historie og alder: Ringve Musikkmuseum og Rockheim – Det nasjonale museet for populærmusikk. Ringve åpnet i 1953. De holder til på en storgård på Lade, der de formidler sin samling på rundt 2000 eldre musikkinstrumenter. Rockheim åpnet i 2010 i et gammelt betonglager på Brattørkaia og har et mer samtidig fokus. Det skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet til i dag
Begge museene slitt med å finne formen og ta utt sitt publikumspotensiale, skriver juryen.
Fra 2021 har de museene to hatt samme organisasjon. De har hver sin tydelige, faglige identitet, men markedsfører seg også ofte sammen, under navnet «Norges musikkmuseum» og mottoet «1+1=3». Det synes juryen er en god idé: «Et gedigent strategiarbeid, bak kulissene, har tydelig gitt et spennende resultat, både når det gjelder program og utstillinger. Så ja; 1+1=3.»
Les også Museums kritikk av utstillingen Harpe som nylig åpnet på Ringve.
I en klasse for seg
Det tredje kandidaten er den soleklart største og mest medieomtalte av de tre. Faktisk er dette med god margin det største og mest medieomtalte museet i Norge. Nasjonalmuseet stiller i en klasse for seg både når det gjelder størrelse og ressurser, mandat og oppmerksomhet. Museet får rundt en milliard i statlige bevilgninger per år, har en million besøkende og forvalter hele Norges kunst- og kulturarv. Intet mindre.
Museets historie skriver seg tilbake til 1836. Da gikk Stortinget inn for å opprette det som skal være verdens første nasjonale kunstsamling. Det ble til Nasjonalgalleriet, som ble stengt for publikum i 2019 og har stått tomt siden det nye Nasjonalmuseet åpnet på Vestbanen i 2022. Diskusjonene har har vært mange og sterke, både før og etter åpningen.
Museum (som da het Museumsnytt) arrangerte for eksempel en stor debatt om Nasjonalgalleriet inne i det da stengte bygget i 2022, les:
Hva Skjer med Nasjonalgalleriet og Håp for Nasjonalgalleriet?
Les også:
– En enorm prosess (Museum intervju med Karin Hindsbo da hun sluttet som direktør i 2023)
På tide å handle på kritikken (lederartikkel i Museum 25. februar 2025)
Skyhøye forventninger
Juryen påpeker at forventningene til museet er skyhøye. Og spørsmålene mange:
«Treffer de et stort nok publikum? Klarer de å formidle nasjonalarven på en måte som matcher ambisjonene som er nedfelt i selve bygget? Lager de utstillinger man må se, er de forbilledlige i måten de samarbeider med eiere, ulike partnere, forskere og kunstnere på, har de klart å gjenopprette et smidig samarbeid med små og store norske museer, og klarer de å formidle det beste av norsk kunst til utlandet og utenlandsk kunst til Norge?»
Juryen svarer ja på mange av sine egne spørsmål. De poengterer at museet har et svimlende høyt antall besøkende, som alle blir tatt vennlig i mot, og at museets utstillinger «hylles og skaper debatt». Alt i alt gleder de seg over «at en virkelig lang bygningshistorie har fått en svært lykkelig slutt.»
Samtidig skriver juryen at museet kunne blitt bedre når det gjelder formidling gjennom skrift og audioguider, burde «gjøre det ytre ankomstrommet sprekere, vennligere og mer nysgjerrighetsskapende og «bruke sine sterke muskler i debatter om seg selv og norsk museumspolitikk.»
Juryen for Årets museum 2025
Grunde Almeland (V), leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget (juryleder), Agnes Moxnes, mangeårig kulturjournalist i NRK og Helena Westin, Avdelningschef, Konst och kulturarv Uppsala. Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær har vært sekretær.
Les mer
De nominerte til Årets museum 2024 og vinneren, de nominerte og vinneren av Årets museum 2023 og Årets museum 2022
Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
