Den 1. juli åpnet Frolands Verk sommersesongen. Dette er prøvesesong nummer to, og planen er å ha ordinær drift neste sommer. Drømmen om fullskala museum i det kulturhistoriske anlegget er i høyeste grad levende.
Tidligere i sommer snakket vi med Knut Markhus, som i 2024 leverte mulighetsstudien «Fullskala museumsdrift på Frolands Verk», og som ble leder for utviklingsprosjektet som kom i gang samme høst. Nå er prosjektet inne i sin sluttfase, og det var en svært begeistret prosjektleder vi snakket med. Dagen før hadde kommunestyret i Froland vedtatt å bevilge to millioner til finansiering av fast drift 2027.
Målet videre er å få med også Agder fylkeskommune og å få fast bevilgning på Statsbudsjettet. Når dette går i orden, kan man deretter gå videre med å følge opp intensjonsavtalen som er gjort med Aust-Agder Museum og Arkiv (AAMA) om en felles framtid,
– En modig kommune
Så langt er museumsprosjektet i solid medvind. For 2026 søkte prosjektet om 900 000 kr over statsbudsjettet og fikk en million. Fylkeskommunen kom med 500 000 kr ekstra på eget initiativ. Når kommunen nå er først ut med å bevilge sin sum i det oppsatte driftsbudsjettet for 2027, er dette noe som gjør Markhus både imponert og glad. Froland kommune står på Robek-lista og har ikke mye å rutte med.
– Det er tøft, men også klokt, å satse på kultur i vanskelige tider. Her er det en kommune som faktisk greier å tenke utvikling, selv om mye skulle tilsi at en hadde nok med å holde hodet over vannet. Det krever mot.
Markhus mener en skikkelig dose vilje til å stå løpet ut er fundamentalt, hele veien fra ildsjelene i venneforeningen til ambassadørene i politikken – i tillegg til at det må finnes kvaliteter i selve konseptet.
– I en tid preget av nedskjæringer og formaning om måtehold, kan man jo lure på om det er sjans å starte opp nye fullskala museum i det hele tatt. Jeg tror det er mulig, om man kan vise at man har noe riktig sterkt og viktig å komme med. Man må ha noe nytt å bringe til torgs, noe som ikke er løftet godt nok fra før. Det har vi.
Blir tatt på alvor
Frolands Verk har en interessant jernverkshistorie, som er høyt verdsatt lokalt og regionalt. Men ifølge Markhus er det to tilleggselementer som løfter Froland Verk inn i den nasjonale museumspolitikken. Matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829) var tett knyttet til Frolands Verk. Han døde her i 1829, og det autentiske Abel-rommet, Bukkerommet, er bevart.
– Jeg vil kalle det et av de mest eksklusive museumsrommene i landsdelen, sier Markhus, og peker på at Abel, som en av verdens mest betydnings fulle matematikere, gir Frolands Verk en historie av internasjonal interesse.
Den 29. mai ble det arrangert festmiddag på Frolands Verk for årets Abelprisvinner, Gerd Faltings, med fremtredende gjester fra forskning, politikk og samfunnsliv. At regjeringen stilte med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, kan leses som en anerkjennelse av den rollen Frolands Verk er i ferd med å få, påpeker Markhus. Abelstyret og Universitetet i Agder var nære partnere i dette arrangementet.
Les mer om Niels Henrik Abel her.
Verdenshistorie
Den andre nasjonale nøkkelfortellingen Frolands Verk har på repertoaret, er den om lysbueoppfinnelsen, og særlig det avgjørende kapittelet som foregikk på Vassmoen i Froland.
– Historien om lysbueovnen og Birkeland-Eyde-prosessen har også viktige nasjonale og internasjonale dimensjoner, sier Markhus.
Da Kristian Birkeland og Sam Eyde i årene rundt 1905 utviklet metoden for å binde nitrogen fra luft og produsere kunstgjødsel, var arbeidet på Vassmoen forsøksstasjon på Evenstad et av de avgjørende stegene. Man fikk utviklet en type lysbueovn som gjorde det mulig å produsere kunstgjødsel industrielt. Gjennombruddet la grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro og den videre industriutviklingen på Rjukan og Notodden, som i dag har verdensarvstatus.
Markhus mener at Vassmoen-kapittelet fortsatt er langt mindre kjent enn det fortjener å være, og at Frolands Verk er et naturlig sted å formidle denne delen av historien.
På sesongåpningen 1. juli var det også premiere på filmen «Vassmoen og lysbuen – gjennombruddet som nådde en hel verden», laget av dokumentarfilmskaprne Kristian Landmark og Arild Bødalen. Filmen er en fast del av sommerprogrammet, sammen med en film om Niels Henrik Abel, laget av lokalhistoriker Ivar Salvesen og fotograf Raymond Martinsen.
Les mer om lysbueoppfinnelsen her
Omvisning, utstillinger, munker
I prøvesesongen er det sydd sammen et publikumstilbud, som Knut Markhus karakteriserer som spennende og fint, men gjort med enkle midler. For museumsorganisasjonen er jo ikke på plass ennå, understreker han.
Her er historiske utstillinger, kunstutstillinger, Kremmerguttens museumsbutikk og utstilling av støpejernsovner. I hagen og parken kan man spille sjakk, kaste hestesko, og hygge seg med andre lekne aktiviteter, og Vitensenter Sørlandet har levert ulike aktiviteter å bryne seg på. Omvisningene i Hovedhuset er kanskje det viktigste elementet i sesongtilbudet.
En avgjørende aktør oppi det hele er venneforeningen, Frolands Verks venner, som Markhus omtaler som «verdens beste venneforening». De har sin egen lokalhistoriske utstilling i Hovedhuset, og i kafeen kan man handle med seg noe av det herligste Froland kan by på: Munkene venneforeningen har bakt i Bryggerhuset. Slikt kan det bli en god sommer av, påpeker prosjektlederen entusiastisk.
Les flere nyheter fra museumsfeltet. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
