USA får fire nye år med Donald Trump – en mann halvparten av landets innbyggere stemte på, og den andre halvparten ser som en trussel for demokratiet. Også mange i Norge deler den frykten. Samtidig ville mange unge menn stemt på Trump om de kunne, og tendensen er tydelig: Folk søker fra midten ut i det ytterliggående.
Den økende polariseringen i vårt samfunn diskuteres flittig og er til stor bekymring for mange. Men de konkrete tiltakene og løsningsforslagene er få, også i museumssektoren. Eller?
– Burde være godt rustet
– Egentlig burde norske museer være godt rustet for en samtid med polarisering, ekstremisme og flust av illiberale ideer, sier André Larsen Avelin. Han er koordinator for museumsnettverket for demokrati og menneskerettigheter, oftest kalt Demokratinettverket.
Nettverket ble stiftet 14. mars i 2016, i Eidsvollsbygningen i salen der Grunnloven ble laget drøye 200 år tidligere. Ni museer og menneskerettighetssentre skrev under den første erklæringen, nå teller nettverket 32 medlemmer, deriblant flest museer. Eidsvoll 1814 er ansvarlig for å koordinere nettverket, som kan vise til mye og variert aktivitet. Spesielt har det vært jobbet med utviklingen av metodikk for medvirkning og samskaping i museer. I 2022 arrangerte nettverket konferansen for The Federeation of International Human Rights Museums i Oslo.
Avelin peker på at det finnes en del relevant erfaring i museumsfeltet:
– Mange har vært fullt klar over utviklingen og undersøkt slike fenomener gjennom både forskning, utstillinger og andre formidlingstiltak. I tillegg har en del museer lenge arbeidet med strategier som kan komme til god nytte, fundert på mye av det som er prøvd for å skape inkluderende arenaer for dialog og empatisk samhandling mellom samfunnsgrupper med vidt forskjellige ståsteder.
– Alt annet enn lovende
Samtidig er han bekymret.
– Utviklingen vi ser i eksempelvis USA, er alt annet enn lovende for kulturinstitusjoner som er avhengig av både offentlig finansiering og tillit fra samfunnet rundt. Som om det ikke var krevende nok fra før å drive dialogarbeid, enklere blir det ikke hvis folk flest også her i landet skulle utvise samme intoleranse for hverandre som i dagens USA.
– Hva skal norske museer gjøre hvis det blir amerikanske tilstander her i landet?
– Vi skal fortsette med det vi har prøvd på lenge, å skape inkluderende møteplasser, dele vår kunnskap om ting som er skapt, og ting som er tapt, snakke om liv som er levd, og hvordan liv kan bli i framtiden. Bringe folk sammen, skape undring og opplyse hverandre om verden, rett og slett.
Forventer engasjement og mot
– Så er kanskje ikke slik romantikk nok, påpeker Avelin.
Han mener museer bør være klare til å ta sin samfunnsrolle på stort alvor.
– Det er å forvente at museer skal engasjere seg og «gå inn i sin tid». Dette bør være en selvfølge der de har spesiell kunnskap å formidle på sitt saksfelt, men bør det ikke også være en selvfølge hvis demokratiske idealer trues eller enkeltgrupper utsettes for hat og rasisme, spør han retorisk.
Han legger til:
– Jeg håper og tror at museer, selv i en mer polarisert verden, har motet til å rette kritisk søkelys på illiberale ideer og på handlinger som kan føre til diskriminering, ekskludering og brudd på menneskerettigheter.
Les også
Museum under press
Journalist Lene Christensen fikk i 2023 støtte fra Fritt Ord til å se nærmere på utfordringene og dilemmaene europeiske museer står i. Reportasjeserien er i tre deler:
Frykter for demokratiet
Klimaskvisen
– Når museene tier
The Federation of International Human Rights Museums i Oslo
– Museene forvalter den historiske klangbunnen
Denne artikkelen står på trykk i Museum nr 4 24, der temaet er de store museumsprosjektene. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
