I Oslo kommunes forslag til budsjett 2026 og økonomiplan 2026-2029 rammes museene hardt. Går det slik byrådet vil, skjer dette: Oslo skolemuseum blir lagt ned, Munchmuseet må kutte 40 millioner over fire år og støtten til tilbudet til skoleelever ved Klimahuset ved Naturhistorisk Museum, UiO opphører.
Dermed kan Oslo på to år bli to museer fattigere. Fra nyttår var det foreløpig kroken på døra for Popsenteret, som har vært driftet av Kulturetaten. Skolemuseet ble også redusert i fjor; en fast stilling ble borte da en av de tre ansatte gikk av med pensjon. På å legge museet helt ned sparer byrådet anslagsvis 1, 2 millioner kroner i 2026 og 2, 6 millioner i året fra 2027.
Tidligere byantikvar Janne Wilberg er en av de som raser mot den mulige nedleggelse. I et intervju med Klassekampen 8. oktober kaller hun forslaget historieløst. Viktig kunnskap kan gå tapt med skolemuseet, frykter hun:
– Dette er en del av den kommunale historien. Skolesektoren har vært vesentlig for utviklingen av demokratiet i Norge.
Ber om økt aktivitet for mindre penger
De største nedskjæringene i kroner og øre gjelder Munchmuseet. I forslaget ligger et kutt på 14,8 millioner kroner i 2026 Dette kommer på toppen av fjorårets rammekutt på 4, 4 millioner.
Sammenlagt får museet altså nesten 20 millioner mindre å rutte med i 2026 enn for to år siden. Og med den foreslåtte økonomiplanen får museet totalt 40 millioner mindre i budsjett i 2029 enn de har i år.
– Vi var forberedt på et kutt på 8,7 millioner i 2026. Det har vi planlagt for. Men de ytterligere 6,1 var nytt for oss, sier direktør for Munchmuseet Tone Hansen til Klassekampen 3. oktober.
Hun undertreker at de har stor forståelse for kommunens vanskelige økonomiske situasjon, men at det vil ikke la seg gjøre å drive museet med så redusert støtte uten at det vil påvirke publikumstilbudet.
Samtidig som bevilgningene fra kommunen minker, øker deres forventninger til museene. Byrådet strammer inn kravet til egeninntjening og ønsker at besøkstallet stiger fra rundt 770 000 besøkende i året til en million. De forventer også 6 millioner mer i salgsinntekter i 2026, 24 millioner mer i 2029.
– Det blir tøft, sier Tone Hansen Klassekampen.
– Konsekvensene vil være store
Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær uttrykker bekymring for kulturbudsjettforslaget i Oslo kommune i en kronikk i Klassekampen 9. oktober. Her viser hun til at kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North i førpresentasjonen av budsjettet understreket at de prioriterte barn og unge. Samtidig foreslår byrådet å kutte i støtten til Klimahusets undervisning.
– Det er vanskelig å ta henne på ordet når de kutter i velfungerende tilbud for denne gruppen, skriver Ramskjær.
Kuttet i klimaundervisningen gir innsparing på rundt 1,3 millioner kroner til neste år og 3,0 millioner fra 2027.
Museum har fått følgende kommentar på e-post fra Brita Slettemark, avdelingsleder ved seksjon for utadrettet virksomhet ved Naturhistorisk museum og leder på Klimahuset:
«Dette forslaget kom som et sjokk på oss, og konsekvensene vil være store. Vårt undervisningstilbud til Oslos ungdom støtter både nasjonale utdanningsmål og gir unge kunnskap og motivasjon i arbeidet med en av våre tids aller største utfordringer – klimakrisen.
Samtidig står forslaget i kontrast til byrådets egne mål i Hammersborgerklæringen 2023–2027, der det står at byrådet vil legge til rette for samarbeid mellom skoler, forsknings- og kunnskapsmiljøer for å styrke barn og unges forståelse for klima og bærekraft.
Å kutte støtten til Klimahuset svekker nettopp dette arbeidet.
Vi mener også at forslaget i liten grad harmonerer med regjeringens satsing på mer praksisrettet og virkelighetsnær undervisning, slik det beskrives i Stortingsmelding 34 (2023–2024) «En mer praktisk skole for bedre læring, motivasjon og trivsel».
Klimahuset tilbyr nettopp dette – et unikt, praksisrettet og dialogbasert undervisningstilbud som gir elever innsikt, refleksjon og handlingskompetanse i møte med klima- og miljøspørsmål.»
Rammer kulturarven
Ramskjær viser til Telemarksforsknings rapport Kutt, kutt, kutt over hele linja om utviklingen i de siste årene i kommunal kultursektor. Rapporten ble lansert i juni og viser, som tittelen antyder, at tendensen i mange kommuner nå er å kutte i kulturbudsjettene.
Oslo kommune passer altså godt inn i dette bildet. At de for andre året på rad foreslår å legge ned et museum, er svært urovekkende for Norges museumsforbund, skriver Ramskjær i Klassekampen.
Hun minner også om at endringene som i år ble gjort i Kulturloven styrker retten til tilgang til egen kulturarv. Det er denne som nå trues i Oslo, mener hun. For kuttene får konsekvenser:
– Museumsforbundet forstår at det er krevende å legge budsjett i disse tider. Medlemmene våre har fått trangere rammer over flere år og opplever at de forventes å levere enda mer for enda mindre. De er godt trent i å få mye ut av kronene, men alle kutt er ikke uten konsekvenser for tilbudet de gir til publikum eller den mer usynlige ivaretakelsen av samlingene – vår felles kulturarv.
Tryllestav?
Både Oslo skolemuseum og Popsenteret har betydelige samlinger med gjenstander og arkivmateriale av stor kulturhistorisk verdi. Hva skjer med disse nå? Så vidt Museum kjenner til, er Oslo museum nevnt som en mulig overtaker av begge samlingene. For Popsenterets del er Rockheim også en mulighet. Uansett må en finansiering på plass. Generalsekretær Liv Ramskjær skriver:
–Det er ikke bare å svinge en tryllestav og så regne med at dette lar seg løse innenfor eksisterende budsjetter i Oslo Museum eller Rockheim. De har mange andre oppdrag å skjøtte for de tilskuddene de mottar og egeninntektene de genererer selv.
Les flere nyhetssaker innen museumspolitikk og -kultur. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
