Vårt mål er å være en god møteplass for alle. Men vi opplever at mange blinde og svaksynte føler seg ekskludert fra museer på grunn av manglende tilgjengelighet. Da må vi øke tilgjengeligheten, slik at også blinde og svaksynte får mulighet til å delta i kulturlivet på lik linje med andre. Men hvordan går vi frem?
Vi i Aust-Agder museum og arkiv, Vest-Agder-museet og Kunstsilo har undersøkt dette i fellesprosjektet «Tilgjengelighet for blinde og svaksynte i museer: økt inkludering og deltakelse». Gjennom prosjektet har vi fått bedre kompetanse og blitt mer bevisst på dette i vår formidling. Prosjektet ble gjort i samarbeid med Blindeforbundet og er støttet av Kulturrådet. Vi håper funnene også kan være nyttige for andre institusjoner.
Økt tilgjengelighet i gamle og nye hus
Frem til nå har det blitt lagt liten vekt på hvordan en skal legge til rette for synshemmede besøkende. Noen steder er det vanskelig å gjøre noe med de fysiske barrierene. Som for eksempel på Ibsen-museet i Grimstad. Landets eldste Ibsen-museum åpnet dørene i 1916 og holder til i et lite, hvitt sørlandshus som er fredet etter Kulturminneloven.
Museet har begrenset tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det går over to etasjer uten heis, dørstokkene er høye, portrommet er mørkt og brosteinsbelagt og de fleste gjenstander er utstilt bak glass. Det finnes per i dag få rekvisitter eller modeller i utstillingen som kan berøres taktilt. Hvordan kan vi gjøre et besøk her meningsfullt for en som er blind eller svaksynt?
Modell av Ibsens hode
Gjennom prosjektet fikk vi besøk av et brukerpanel fra Blindeforbundet i Aust- og Vest-Agder. De hadde befaring i Kunstsilo i Kristiansand, Ibsen-museet i Grimstad og friluftsmuseet Kristiansand museum. Tre helt ulike visningssteder som ble valgt ut med tanke på at funn i prosjektet skulle ha overføringsverdi til resten av museumsnorge.
Brukerpanelet så blant annet på om det fantes ledesystemer, punktskrift, markører ved trapper og trinn, hva slags belysning og om det ble tilbudt synstolking av gjenstander eller kunstverk ved hjelp av KI. De kom tilbake med konkrete ønsker og råd, som bedre kontrast på plansjer og skilt, mer ustrakt bruk av QR-koder, større skrift ved kunstverk og gjenstander og større grad av taktil formidling. På Ibsen-museet foreslo de blant annet en modell av Ibsens hode, slik at de selv kunne kjenne det karakteristiske skjegget.
Får et sterkt ønske om å berøre
I motsetning til Ibsen-museet er Kunstsilo et nytt og moderne bygg, men mange blinde og svaksynte sliter med å forstå det spesielle byggverket de er i. Derfor ble det her laget en 3D-modell av Kunstsilo. Den får deltagerne kjenne på, slik at de får en forståelse av hva slags bygning de skal bevege seg rundt i. På sikt håper vi å få på plass også 3D-modeller av kunstverk, og i forbindelse med Inger Johanne Rasmussens utstilling «Mitt eget rom» har kunstneren lånt oss et lite tekstilt verk som besøkende kan få lov til å kjenne på under organiserte omvisninger.
De fleste som ser Inger Johanne Rasmussens tekstilkunst får et sterkt ønske om å ta på de fargerike teppene hennes, noe man selvsagt ikke kan gjøre. Derfor er det fantastisk flott at både blinde og seende kan få føle materialitet og håndverk når de deltar på en omvisning i denne utstillingen.
Kurs i synstolking
En del av prosjektet var kurs for formidlere i synstolking og audiobeskrivelse som metode. 21 museumsformidlere på Agder gjennomførte et todagers kurs i synstolking på Kunstsilo i Kristiansand. Kursholderne var fra britiske Vocal Eyes, som er spesialister i synstolking og tilgjengeliggjøring for blinde og svaksynte i kulturinstitusjoner.
Etter kurset fikk museumsformidlerne mulighet til å øve seg i egne museer med representanter fra de to fylkeslagene i Blindeforbundet som brukerpanel. Det var nyttig læring, og gjør oss bedre rustet til å formidle kunst- og kulturarven til grupper som trenger synstolking. Vi har siden hatt flere omvisninger for brukergruppen. En av deltakerne sa til omviseren: «Du ga meg øyne så jeg klarte å se!»
Hyggelig og lærerikt
Som en viktig del av prosjektet ble det utarbeidet en rapport av Blindeforbundets to fylkeslag på Agder etter befaring på museene. Rapporten inneholder forslag til tiltak for bedre tilgjengeliggjøring i våre museer for blinde og svaksynte gjester.
Dette prosjektet har hjulpet oss i gang med opplæring av personale og bedre tilrettelegging for synshemmede, noe som er utrolig positivt. Samarbeidet med de ulike aktørene har vært både hyggelig og lærerikt, og målet er at rapporten kan være til hjelp for andre institusjoner.
Som en fortsettelse av prosjektet ønsker vi å lage et opplæringsprogram for ansatte som kommer til å jobbe med publikumsgruppen. Dette vil også ha overføringsverdi til andre museer.
Therese Strupstad Hagen er prosjektleder og formidlingsansvarlig Aust-Agder museum og arkiv
Anne Eftevaag er undervisningskoordinator Kunstsilo
Judith Seland Nilsen er museumspedagog Vest-Agder-museet
Les mer om museum og tilgjengelighet
Justis for alle
Vi leter etter gode eksempler på museer for alle
Hvor stor er vårt universelle univers?
Ikke helt universelt på norske museer
Slik får spesielle elever SANS for museum
Les flere prosjektpresentasjoner og siste nytt innen museumspolitikk og -kultur i vårt nettmagasin. Enkeltutgaver og abonnement på papirutgavene kjøpes i Tekstallmenningens nettbutikk.
