Da jeg begynte å jobbe som fotograf på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum for fire år siden, var det i en kjempespennende og variert jobb – en stilling det er få av i Norge. Men jeg oppdaget jo at det å ta gode gjenstandsfotografier ikke prioriteres i museumssektoren.
Jeg hadde jobbet mange år med produktfotografering og var vant til å ha høye kvalitetskrav fra kunder og arbeidsgiver. Mens bildene på digitalt museum slo meg som veldig triste. Her var flat belysning som ikke får frem form, mørkegrå bakgrunn som gjorde en lett deprimert, blanke flater som så svarte ut, glass med dekor som forsvant og materialitet som ikke kommer frem.
Mye å vinne på gode bilder
Mitt ønske er at alle museene begynner å prioriterer gode gjenstandsfoto. Vi vil vinne så mye på å gjøre jobben bra med en gang.
Er vi kvalitetsbevisste trenger vi for det første ikke ta nye bilder når en gjenstand lånes ut, brukes i artikler, til forskning eller utstillinger. På Sverresborg Trøndelag Folkemuseum får vi for eksempel mange henvendelser om å få se nærmere på gjenstander av tekstil, mange ønsker å studere intrikate mønstre og ulike håndarbeidsteknikker. Har vi gode bilder er det bare å zoome seg inn til den enkelte tråd for å se hvordan ting er gjort, og vi slipper å hente veldig skjøre tekstiler frem fra magasin.
En annen viktig grunn til å prioritere gjenstandsfoto er museenes formidlingsansvar. Sverresborg hadde 510 000 besøk på digitlatmuseum.no de siste 12 månedene. Dette er besøkstall vi kan se langt etter i våre fysiske utstillinger. Når så mange besøker våre samlinger digitalt, bør vi etterstrebe å presentere dem på best mulig måte.
Et tredje aspekt, er at alle gjenstander brytes ned. Uansett hvor gode magasin forholdene er, vil det skje en konstant forringelse. Tar man gode bilder med en gang en gjenstand er tatt inn i samlingen, før den magasineres, kan man i fremtiden se hvordan gjenstanden opprinnelig så ut.
Selv om de fleste museum har gode magasinrutiner, kan alle gjøre feil. Gjenstander kan ødelegges eller magasineres på feil sted slik at de forsvinner. Alt dette er argumenter for å gjøre jobben grundig med en gang.
Det er mulig
På vårt museum har vi satt opp en løype som alle gjenstander går gjennom – inntak, konservering, fotografering, registrering, pakking og magasinering. Når gjenstanden kommer til fotoseksjonen skal gjenstanden dokumenters på best mulig måte, og vi har en rekke krav vi jobber ut ifra.
For eksempel skal alle relevante sider på en gjenstand blir fotografert, og man må tenke på god dynamisk lyssetting, slik at form, struktur og materialitet kommer godt frem. Dessuten ønsker vi at hele gjenstanden skal være skarp, og at farger gjengis korrekt. Bildet må også ha en estetisk kvalitet, slik at det kan brukes i artikler og andre publikasjoner.
Et ønske
Som dere forstår ønsker jeg at også resten av museumssektoren begynner å prioritere gode foto av gjenstander høyere. Ledelse, konservatorer og samlingsforvaltere må begynne å stille krav til kvalitet på bilder. Den store jobben som gjøres med å konservere og ta vare på en gjenstand har mindre verdi hvis gjenstanden ikke blir godt dokumentert.
Jeg vet at økonomien er trang, men mener at konsoliderte museer bør prioritere å ansette fotograf med erfaring innen gjenstandsfotografering som en fellesressurs. Det vil hjelpe mange av de mindre museene å få gode bilder av sine gjenstander.
Jeg vet også at det er mangel på fotografer med den ønskede erfaringen. Derfor har vi på Sverresborg opprettet en ettårig prosjektstilling for nyutdannede fotografer som får jobbe innenfor alle våre fagområder og opparbeider seg viktig fagkunnskap som trengs i museumssektoren. Den første som gjennomførte ordningen gikk rett videre til ny fast stilling i museumssektoren. Kanskje dette kan inspirere andre store museer?
Mitt poeng er at det å ha en dyktig fotograf ansatt har en merverdi for museene. Gode gjenstandsfoto er ikke bare dokumentasjon, men også verktøy for forskning, formidling og bevaring.
Les mer debattstoff fra museumsfeltet. Museum har fire papirutgaver i året. Flere av artiklene er digitalisert, se nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
