Søk
Close this search box.
Hold deg oppdatert - meld deg på vårt nyhetsbrev
AktueltStatsbudsjettet: – Det beste på mange år

Statsbudsjettet: – Det beste på mange år

– Dette er en gledens dag! Det skriver Kode i en pressemelding, etter at det 7. oktober ble klart at regjeringen setter av 90 millioner til oppgradering av Lysøen i sitt forslag til Statsbudsjett. Også på andre museer spretter sjampanjekorkene. Men styreleder i Norges museumsforbund savner satsning på forskning og bygningsvern.

Annonser

På Vest-Agder-museet tjuvstartet de jubelen i forrige uke. Formidlingsleder Gunnhild Aaby oppsummerte det slik på sin Facebookprofil: «Ikke vanskelig å utsette høstferien litt for å få med seg dette. Åtte ganger har vi søkt om penger til nytt museumsbygg, og i nesten 20 år har jeg holdt på med dette. Nå skal det bli en realitet.» (gjengitt med tillatelse)

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery besøkte museet torsdag 3. oktober og røpet at forslaget til statsbudsjettet kom til å inneholde 139 millioner til nytt museumsbygg på Odderøya på Kristiansand. Det gjorde Vest-Agder-museet til en budsjettvinner i museumssektoren. Les mer om planene på Odderøya.

FÅR KJØPE EGET BYGG: Forslaget til statsbudsjett setter Jødisk museum i Oslo i stand til å kjøpe og sette i stand synagogen i Calmeyers gate, der de i dag leier i første etasje. Gleden var stor på museet da nyheten ble kjent i forrige uke. – Vi har tatt vare på denne bygningen på forskjellige måter siden vi ble leietakere. Vi vet hva som trengs videre, uttalte direktør Torill Torp-Holte til Klassekampen. Foto: Jødisk Museum

Dette museet er kjempeviktig

Lekkasjene i forrige uke fortalte også om andre som har grunn til å være fornøyd. For eksempel får Jødisk museum i Oslo 77,3 millioner kroner til å kjøpe hele den gamle synagogebygningen i Calmeyers gate. Dette er en av Oslos to synagoger. Begge er fra 1920-tallet, den i Calmeyers gate be ødelagt av nazistene og stengt i 1942.

Synagogen ble aldri åpnet igjen, bygningen ble etter hvert solgt og brukt til blant annet veterinærkontor og koranskole. I 2005 ble Jødisk Museum opprettet, og museet fikk da leie første etasje. De har stadig funnet materielle spor etter historien, som den opprinnelige utsmykningen under all malingen og store deler av det opprinnelige torahskapet. – Vi pleier å si at bygningen er vår største gjenstand. Vi har tatt vare på den hele tida, men nå kan vi virkelig ta enda bedre vare på den, sier Mats Tangestuen til Klassekampen 2. oktober. Da besøkte både kultur- og likestillingsministeren og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl museet og overrakte det glade budskapet.

– Det finnes jøder i Norge som er redde og opplever antisemittisme, og det er helt uakseptabelt. Et museum kan ikke fikse de som velger å hate, men det kan være med å bidra til det. Dette museet er kjempeviktig, sa Jaffery til Klassekampen.

REDDET! I regjeringens forslag til statsbudsjett 2024 har Kode kunstmuseum og komponisthjem fått kr 90 millioner til å bevare Ole Bulls vakre villa på Lysøen. Foto: Dag Fosse / KODE

– Endelig en tydelig prioritering av Vestlandet

– Med disse midlene kan vi sikre Lysøen som et nasjonalt kulturminne. Vi er glade og lettet. Her har virkelig kulturminister Lubna Jaffery og regjerningen levert. Det uttalte direktør ved Kode kunstmuseer og komponisthjem Petter Snare i museets pressemelding mandag. Kode har lenge vært i hardt vær. Fjorårets budsjett gikk ikke deres vei, og vår var krisen et faktum. Museet gikk til det drastiske skrittet å gi alle ansatte tilbud om sluttpakke, 18 søkte og 17 fikk det innvilget.

Men nå ser det lysere ut. Museet får 90 millioner til rehabiliteringsprosjektet i Ole Bulls villa på Lysøen til neste år. De får også lønns- og prisjustert driftsbevilgningen på 56 millioner.

– Vi har påpekt skjevfordeling lenge, og endelig ser vi en tydelig prioritering også av Vestlandet, det skal kulturministeren ha honnør for, sier Snare.

Nybygg i RiddoDuottarMuseat

Det er også foreslått å gi 10 millioner kroner til forprosjektet for nybygg for det samiske museet RiddoDuottarMuseat i Karasjok i 2025. Museet har store kunstsamlinger som de i mange år har lånt ut, men ikke selv hatt mulighet til å vise fram. De må også være godt rustet til å ta imot de mange samiske gjenstandene som fortsatt gjenstår å tilbakeføre fra Oslo, i henhold til Bååstede-avtalen.

Les mer om Bååstede i museum:
Bååstede: Eiendomsretten endelig overført
På vei ut av skyggene

VERDEN STØRSTE SAMLING SAMISK KUNST: RiddoDuottarMuseat forvalter verdens største samling av samisk samtidskunst og kunstduodji (kunsthåndverk) ved Samisk Kunstmagasin. Samlingen består av ca. 1600 verk. I forslaget til statsbudsjett 2025 er det satt av 10 millioner kroner til 10 millioner kroner til forprosjektet for nybygg ved RiddoDuottarMuseat i Karasjok (bildet), bl.a. for formidling av samlingen.

Svor-museet får halvparten

I Museum nr. 2 24 fortalte direktør for stiftinga Viti Audhild Gregoriusdotter Rotevatn Anders Svor-museet måtte stenge på ubestemt tid, på grunn av manglende bevilgninger. Museet falt mellom alle stoler i regionsreformen og ikke fått en krone av staten, sa hun:  – De har lovet oss penger gang på gang. Nå har vi driftet museet i tre somre med sparepengene våre. Vi har ikke mer igjen.

Men i budsjettforslaget for 2025 får Viti driftsmidler på to millioner kroner til Anders Svor-museet. – Vi er veldig glade for at regjeringa ser at det trengst varige midlar for å drifte Anders Svor- museet. Dette har vi arbeidd hardt for, og vi takkar så mykje for midlane. Vi har dokumentert behov for fire millionar kroner i året, og med to er vi halvvegs. Vi må setje oss ned og sjå på korleis vi skal løyse det som står att. Viti har i utgangspunktet mykje lågare basisfinansiering frå staten enn andre museum på same storleik. Denne skeivfordelinga er krevande over tid, seier Jon Aasen, styreleiar i Viti. ole

KAN ÅPNE IGJEN? I sommer stengte Stiftinga Viti Anders Svor-museet på ubestemt tid. Nå har de fått varige midler til drift av museet – om enn bare halvparten av det de søkte. Foto: Viti

92 millioner

Årets budsjettforslag bedrer situasjonen for mange. Flere store byggeprosjekt får midler. For eksempel får Museum Nord kr 56, 6 millioner til 2. fase av SKREI opplevelsessenter, Mjøsmuseet kr 20 millioner til museumssenter i Gjøvikhallen, Musea Sogn og Fjordane kr 17, 1 millioner til fase to av Tinghuset fellesmagasin og Henie Onstad Kunstsenter kr 12 millioner til kreativt verksted for sosialt mangfold. Les hele oversikten over nye kulturbygg som støttes i budsjettforslaget.

– Det fremlagte forslaget til kulturbudsjett må sies å være det beste for museene på mange år, skriver Norges museumsforbund i sin pressemelding. De forteller at de ti nye museumsprosjektene i kulturbudsjettforslaget totalt utgjør kr 428 millioner av det samlede forslaget på kr 621,4 millioner. For museene utgjør det 92 millioner kroner i 2025.

SKREI TIL FOLKET: «SKREI vil strekke seg ut over de tradisjonelle rammene for et museum», skriver Museum Nord på sine nettsider. De forteller at opplevelsessenteret blir et sted hvor besøkende kan lære, sanse, oppleve og forstå betydningen av Lofotfisket og skreien og de enorme verdiene dette har skapt og skaper for Norge. I forslaget til statsbudsjett 2025 har Museum Nord fått 56, 6 millioner til fase to av byggeprosjektet av SKREI. Foto: Museum Nord

 

Savner satsning på forskning og bygningsvern

Mange museer har i lang tid merket de trange tidene, les for eksempel styreleder i Norges museumsforbund Ole Aastad Bråtens kronikk Gi musea eit realt løft. Når Museum ber om en kommentar, er han litt mer fornøyd:

– Det er mykje å gle seg over regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Ikkje minst dei mange investeringstilskotta til fleire viktige prosjekt. Eg vil særleg nemne tilskottet til Vest-Agder-museet som med «Museumshavna» får anledning til å verkeleggjere ei viktig kystkultursatsing.

– Eg vil òg nemne tilskottet til Jødisk Museum som vil gjere det mogleg for museet å kjøpe og renovere synagogen i Calmeyer gate. Nett no er dette viktig. Krigen på Gaza rystar oss alle, men krigen på Gaza gjer også livet farleg for jødiske minoritetar her heime. Tilskottet til museet minner oss om at i krevjande tider må vi alltid stå opp for kulturen og kvardagen til minoritetane. Eg kjenner norske jødar som ikkje greier å gle seg over tilskottet til Jødisk Museum av redsle for kritikk og trugsmål. Slik kan vi ikkje ha det.

Samtidig ser Aastad Bråten svakheter ved budsjettforslaget

– Fleire museum får styrka bevilgningane sine neste år. Mykje av dette er knytt til drift av nybygg og magasin, og det er bra. Eg saknar likevel ei tydeleg vilje til å satse på forsking. Med Museumsmeldinga er det skapt store forventningar til auka forsking i musea. I budsjettdokumenta er det vanskeleg å lese vilje satsing på dette områda.

– Eg saknar òg vilje til satsing på bygningsvern. Bortsett frå 90 millionar til KODE og rehabilitering av Ole Bull sin heim Lysøen vil ikkje musea med årets tilbod greie å følgje opp dei store etterslepa i bygningsvernet. Politikarane kjenner stoda – og behova i musea. Vi minner stadig om kartlegginga frå 2019. Likevel uteblir pengane. Og sjølv om prisomregninga er god er det likevel stor usikkerheit knytt til lønns- og prisveksten. Eg er redd mange museum blir nøydde til å kjølne aktiviteten og styre drifta nedover.

Les mer:

Norges museumsforbund: Oversikt over museene i statsbudsjettet
Norges museumsforbund: Samleside med nyttige lenker
Regjeringen: Eit kulturløft for hele landet

Likte du denne artikkelen? Del den med en venn og kollega.

Annonse
Annonser