Den 6. september 2024 holdt forskningsprosjektet «Maritime Moderniteter: Havets kunnskapsformater» (MaMo) seminar ved Norges Fiskerimuseum. Universitetet i Oslo driver prosjektet, og museet var deltaker og vert – og forskningsobjekt.
I tredje etasje i den skjeve, fredete 1700-tallsbygningen til Norges Fiskerimuseum i Bergen står den utstilt: en over tre meter lang modell av Nord-Norge. Den viser landsdelens lange og brokete kystlinje, de mange øyene og fjordene og de mange og høye fjellene. Nord-Norge-modellen, kaller vi den på museet. Forskerne i MaMo-prosjektet kaller den Haag-modellen.
Modell i retten
Modellen ble nemlig laget på begynnelsen av 1950-tallet av reklamekonsulent Tom Haugland fra Bergen, ikke for bruk i museum, men i en rettssal. I 1951 pågikk rettssaken mellom Norge og Storbritannia i Den internasjonale domstolen i Haag om hvordan man fastsetter grenser for indre farvann og sjøterritorier langs kysten. Det var Norges grenser, og dermed rettigheter, som sto på spill. Modellen sto utstilt i rettssalen og viste hvor utfordrende det er å fastsette grenser langs en så brokete og oppstykket kystlinje som vår.
Modellen var temaet for et av innleggene i forskningsseminaret «Formats and Materializations: The Ocean as an Object of Knowledge». Seminaret utforsket noen av «havets kunnskapsformater» som MaMo-prosjektet handler om: registre, kart og nettopp modeller. Spesielt invitert var historikeren Romain Grancher fra Toulouse, som holdt keynote-innlegget om registre og kart i forvaltningen av ressurser under vann i Frankrike i det 19. århundre.
Museet sentralt i historien
Fra museets side kom det innlegg om kart og metoder under etableringen av vitenskapen om havstrømmer og om noen av museets tidlige illustrasjoner av og fra havet. Forskere fra UiB bidro med innlegg om hvordan dagens medier framstiller publikums møte med uventede arter i havet, og om de juridiske rammene for akvakultur.
Seminaret ble avsluttet med Anne Eriksens (UiO) innlegg om tidsskriftet Norsk Fiskeritidende og hvordan det kan sies å ha vært formende for fiskeriene rundt forrige århundreskifte. Tidsskriftet ble utgitt av Selskabet for de Norske Fiskeriers Fremme, som også var de som grunnla Fiskerimuseet i Bergen i 1880.
For museet var seminaret en lærerik reise i egne samlinger og historie, et solid inspirasjonsløft og et hyggelig og nyttig treff med forskere fra flere ulike fagfelt. Det var også en påminnelse om hvor tett museets egen historie er knyttet til den historien vi er satt til å forvalte.
Les også: Forskningsrapport: 2500 hvaler gir svar, Forskningsrapport: Jordssans og Forskningsrapport: Oppdagelsen av en glemt koffert.
Kjenner du til et museumsforskningsprosjekt som kan egne seg i spalten Forskningsrapport? Ta kontakt med redaksjonen.
Denne saken står på trykk i Museum nr 3 24. Flere av artiklene er digitalisert, og kan leses på nettsidene våre. Vil du lese alt, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
