Heiret er en travel mann, men tar seg tid til å møte Museum og invitere til arbeidslunsj på kontoret. Her sitter historien i veggene på overveldende vis: Dette var også Vidkun Quislings kontor, da han i 1941–45 bodde i Villa Grande (som han kalte Gimle), der HL-senteret holder til.
Og historien ruller videre. I tiden mellom da han ble ansatt og han begynte i jobben, inntraff 7. oktober i Israel og den påfølgende og fortsatt pågående krigen på Gaza. Lidelsene er enorme. Ringvirkningene når også Norge, mange mennesker på både israelsk og palestinsk side er personlig berørt.
Forventet kritikk
Det finnes jo de som mener at norske museer i for stor grad kaster seg på temaer i tiden og med fordel kunne vært mindre opptatt av å delta i en pågående samfunnsdebatt. Men akkurat HL-senteret har ikke noe valg, siden deres mandat er «å forske på og formidle temaene holocaust, folkemord, rasisme, antisemittisme og minoriteters vilkår i moderne samfunn». Hva tenker den nyslåtte direktøren om hvordan HL-senteret best kan ivareta sitt samfunnsmandat nå?
– Vi blir minnet på det store ansvaret vi har som et uavhengig forskningssenter som samtidig skal være en holdningsskapende institusjon, sier Heiret. – Det er ikke i vårt mandat å drive politisk aktivisme. Men vi må forholde oss til den internasjonale rettsordenen. Det innebærer at vi tar avstand både fra Hamas’ terror og fra den israelske statens brudd på folkeretten. Vi må være nøye med å formidle nyansert og balansert.
Han tar antisemittisme som eksempel:
– Det jødiske miljøet opplever økt trakassering; de ser antisemittiske slagord på veggene, og barna blir mobbet på skolen. Det er jo dramatisk og vår samfunnsoppgave å påpeke og gjøre noe med.
– Samtidig er det en kjensgjerning at begrepet antisemittisme blir misbrukt. Det klareste eksemplet på det ser vi hos Netanyahu som har stemplet legitim kritikk av Israel som antisemittisk. Det har jeg kritisert offentlig, og det mener jeg at jeg må gjøre som direktør for HL-senteret.
– Ville mistet legitimitet
– Hva slags respons har dere fått fra de jødiske og norsk-palestinske miljøene?
– Det er jo mange ulike meninger innad i miljøene. Selvfølgelig er det ikke alle som synes våre uttalelser er kloke. Vi forventet kritikk, det er forståelig, og det må vi tåle. Noen mener vi går for langt i kritikken av Israel, mens andre mener vi burde karakterisere krigføringen som folkemord.
I debatten «Hva kan museene mene» på Arendalsuka poengterte Heiret at han ikke syns faglige institusjoner som museer, eller universitet som han selv kommer fra, skulle mene noe om alt mulig som er på den politiske dagsorden.
– Jeg er skeptisk til den trenden om at man skal heise flagg i enhver sammenheng. Det kan fort framstå som å presentere enkle løsninger på kompliserte spørsmål, og da tror jeg ikke det har så stor reell betydning.
Samtidig kan en institusjon mene for lite også, mener Heiret:
– Hvis ikke vi på HL-senteret hadde forholdt oss aktivt til det som har skjedd i Israel og på Gaza etter 7. oktober, ville vi miste legitimitet i begge leirer.
Inn i gråsonene
Det store løftet framover vil være å lage en ny basisutstilling om holocaust, forteller Heiret. Den de har nå, har stått der siden 2006.
– Da var den nyskapende, men i dag vet vi mye mer om hvordan jødeforfølgelsen i Norge foregikk – og om jødisk mostand. Det har vært intense debatter både om nordmenns deltakelse i det norske holocaust, om antisemittismen i det norske samfunnet og om dem som hjalp jødene.
– Vi skal gå inn i de vanskelige spørsmålene, inn i gråsonene, men vi skal tenke oss godt om. Det følger etiske utfordringer med det å lage utstilling om et folkemord som fortsatt preger norske jøder sterkt, sier Heiret.
Også det å formidle den nye utstillingen til skoleelever, som er en sentral målgruppe for HL-senteret, vil by på utfordrende situasjoner, mener han.
– Vi lever i et flerkulturelt samfunn, og noen av ungdommene vi møter, er mer opptatt av al-Nakba enn av holocaust.
En sentral del av HL-senterets virksomhet er Dembra, som står for demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger og er et tilbud rettet mot skoler og lærerutdanninger i Norge, ledet av HL-senteret. I vår har Dembra utviklet ressurser som skal hjelpe skolene med å håndtere kontroversielle temaer med særlig henblikk på Israel–Palestina-konflikten.
– Målet er å finne en måte å snakke om de vanskelige tingene på, sier Heiret.
Skal samle erfaringer med antisemittisme
HL-senteret har flere ganger siden 2011 undersøkt nordmenns holdninger til jøder og muslimer i Norge. Andelen av befolkningen som har fordommer mot jøder og støtter tradisjonelle stereotypiske antisemittiske forestillinger, gikk i mange år ned, men er nå tilbake på 2011-nivå. 11,5 % har slike holdninger. Muslimfiendtligheten er lang mer utbredt, selv om den ikke har økt etter 7. oktober. Fortsatt har over 31 % av befolkningen utpregede fordommer mot muslimer.
– Vi ble jo ikke overrasket over at antisemittisme hadde økt, og det bekymrer oss sterkt.
Samtidig er det viktig å formidle nyansene, sier Heiret. – Og å få mer konkret kunnskap. Vi vet fortsatt for lite, legger han til. Han forteller at kampen mot kunnskapsløshet er sentral i HL-senterets kamp mot fordommer. Derfor skal de nå i gang med systematisk å samle norske jøders erfaringer med antisemittisme.
Heiret mener å se tegn på at det holdningsskapende arbeidet virker: I holdningsundersøkelsen i 2024 var antisemittisme lavest i den yngste delen av befolkningen. – Man kunne jo frykte at det var motsatt, siden de unge får så mye desinformasjon gjennom sosiale medier. Så jeg velger å være forsiktig optimist.
Les også: Museene og Gaza (Museum nr 3 24 / 27. september)
Les flere artikler om museenes håndtering av situasjonen i Midt-Østen:
Uerstattelig kulturarv under angrep (5. april)
Kritikk for Gaza-håndtering (28. juni)
Følg debatten:
Jørgen Lund: Nøytralitet, flaggstang, utstilling (1. juli)
Petter Snekkestad: Røynesdal er ikke akterutseilt (5. juli)
Ellisiv Brattfjord: Palestinsk kunst er ikke farlig (7. august)
Jørgen Lund: Faglighet som motstandskraft (9.august)
Denne saken står på trykk i Museum nr 3 24. Flere av artiklene digitaliseres, se nettsidene våre. Vil du lese hele bladet, kan du kjøpe enkeltutgaver eller abonnement i Tekstallmenningens nettbutikk.
